Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Arkitektur er forgjengelig, ikke minst i Drammen. Arkitekt Christian Arbo har vært heldig og dyktig for mye av hans arkitektur er bevart, sågar godt bevart, og hans hus høster anerkjennelse og popularitet i dag. Frimurerlosjen, Sundhaugen, Borgen, Vestbanegården, Drammens Museum står alle som solide landemerker i byen som ingen tør røre ved.

Det var ingen dårlig idé å søke forbilder i felles nordiske røtter. Christian Arbos arkitektur ble skapt på Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Årene etter eksamen var han assistent hos den svenske arkitekten Lars Israel Wahlman. Derfor er et utall svenske referanser synlige i hans arkitektur.

Med en solid utdannelse, en lang studiereise i Europa og høye ambisjoner gikk Christian Arbo i gang med å forme bygninger i nasjonalromantiske stilforbilder hentet særlig fra eldre norsk og skandinavisk arkitektur. Etter en tid der arkitektene hadde dyrket europeiske og norrøne forbilder, kom embetsgårdene på landet, gamle norske tømmerhus, sørlandshus og nasjonale monumenter som Akershus og Austrått-borgen i fokus. De nyutdannede arkitektene av Arbos generasjon ble sett på som en ung, frisk generasjon som skulle forme landets nasjonale arkitektur i robuste former.

Noen Arbo-hus
Overlegeboligen for Drammen sykehus (1914-15) er et godt bevart eksempel på tidens ”jobbetidsvillaer”. Her er kunstferdig fortellerglede med historiske assosiasjoner. Stilen kalles nordisk nybarokk. Overlegeboligen kommuniserer det lykkelige livet på landet inspirert av Det engelske hus som var et begrep i tiden. Stilen viser til en engelsk livsstil i landlig idyll tilpasset et gentry med tid og overskudd. Samtidig har overlegeboligen et loddent, trollsk preg av skandinavisk folklore.


Vestbanegården 1912. Foto: Einar Sørensen 2010.

Reservoaret av ideer kommer til syne i Vestbanegården, Jernbanefunksjonærenes nybygg i Konnerudgata (1912) på en spiss hjørnetomt. Bygningen befinner seg formmessig trygt innenfor den eldre tradisjon av murte leie- og forretningsgårder.

Midt i Arbos karriere nådde modernismens effektive propaganda det historiske huset. Heretter måtte arkitektene tilpasse seg tidens moderne futuristiske former (funkis). Alle tidligere gjenbrukte historiske referanser ble nå henvist til skraphaugen som fortidige klisjeer.
Arbos arkitektur ble aldri den samme etter jubileumsutstillingen i Drammen i 1930.
Frimurerlosjen (tegnet 1923-25, bygget 1929) er fortsatt nybarokk og støpt i hel historisk stildrakt slik medlemmene ønsket det.

Som funkis-arkitekt kunne Arbo i 1930-årene vise til villaen han tegnet for forfatteren Sigurd Christiansen i Løkkebergveien 41. Hans viktigste forretningsgård i funkis ble, Nedre Storgate 1, som fulgte nedrivning av en hel fløy av Langlets børsbygning. Arbo vant konkurransen (1939) om nyutforming av fløyen for å inkorporere butikker mot gaten. I det opprinnelige forslag skulle Børsens hjørnefasade endres for å tilpasses den nye gesimslinjen. Her avdekket arkitekten en av sine uvaner: Å rote til unødig et eldre arkitekturmonument for å få det til å passe.