Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Noen situasjoner gjør det mulig for et arkitektkontor å sette sitt preg på et helt bysentrum. Etterkrigstidens behov for og vilje til å modernisere store deler av Drammen sentrum falt sammen med oppstarten av et nytt arkitektkontor. Ragnar Anker Nilsen (f.1913) og Arne Grenager (1914-2009) startet sitt kontor i 1946.

Nilsen og Grenager er et begrep i Drammen. For det er sjelden at ett kontor i en relativt begrenset periode greier å bygge så mange gode, sentrale bygninger. Bare rundt Bragerens torg ligger de på rekke og rad. Det ble bygget nye forretningsbygg med fasaden mot torget for Emil Jensen (1960-62), Braathengården (1962-65), Torvhallen (1961-64) og Sparebanken (1968-70 og 1973-77).

Da hadde de allerede fredigstilt det flotte forretningsbygget for Forsikringsselskapet Norge (1949-54) i Nedre Strandgate og Bragerens apotek, Werringgården, (1955-57), Håndverkergården (1957-58) og Trygdekassen (1958-60), de tre sistnevnte med adresse til Nedre Storgate. I samme periode ble de meget originale bygningene Bankgården, eller Skogerbygget (1958-62) og Globusgården (1960-63 og 1967-68) bygget ved Strømsø torg. Noe senere kom CK-bygget på Strømsø torg, som etter mange års forskjellige utkast ble tegnet slik det ble bygget i 1972. I løpet av en drøy 20-årsperiode utgjør dette hele 11 store forretningsgårder midt i byens sentrum.

Bragernes og Strømsø i sentrum
Situasjonen på de to sidene av bybrua var helt forskjellig. Den historiske kvartalsstrukturen og det langstrakte, firkantede torget satte rammer om byggene på Bragernes. Nilsen og Grenager respekterte denne strukturen og de holdt seg til skalaen i dette området, slik at ingen av bygningene rager noe særlig over de gjenværende murbygningene.

På Strømsø torg var situasjonen mye mer elastisk. Torget var en plass som organiserte trafikken i mer dynamiske og sirkulerende mønstre. Derfor er både Skogerbygget og Globusgården mye friere i formen enn byggene på Bragernes, og i Skogerbygget bryter de for første gang i byens sentrum 1800-tallets gesimshøyde. Skogerbygget ble et signalbygg ved bruenden og synes fremdeles godt over store deler av byen. Globusgården med sin nesten sirkulære omkrets og lave, karakteristiske gule fasade, ligger fritt og både symboliserer og fungerer som et bygg der handlende vrimler rundt og går ut og inn av butikker.

Alle disse bygningene er i en presis modernistisk stil, de er av utmerket, arkitektonisk kvalitet og med stor innbyrdes variasjon. Bygningene er i god dialog med lignende i Oslo og andre større byer. Men ikke noe annet sted, kanskje med unntak av Stavanger, er det så mange slike bygninger plassert så tett, og det er helt enestående at det er samme firma som står bak!


Tyri fabrikker. Foto fra Drammens Museum.

Bereiste arkitekter
Arkitektene hadde helt siden studiedagene reist internasjonalt og i etterkrigstiden reiste de svært mye. Forbildene for sentrumsgårdene i Drammen er god vest-tysk og nederlandsk etterkrigsarkitektur, hele tiden med et sideblikk til USA og England. Byggene har såkalt ”curtain walls”, der veggen er løst fra statiske oppgaver. Ved at veggene ikke skal bære så mye av vekten kan fasadene utformes ganske fritt. På Bragernes er det variasjoner over et rutenettmønster, og det veksler mellom materialer, overflatekarakter og farger, og det kan veksle mellom relativt glatte fasader og fasader med tydelig relieffvirkning.

Senere endringer har svekket noe av kvaliteten på flere av disse bygningene. Globusgården, Skogerbygget og Torvhallen er veldig gode eksempler på moderne forretningsgårder med porøse soner på gateplan. Det var opprinnelig mange åpninger ut og inn av bygningene. Fotgjengertrafikken kunne gå på tvers igjennom hele kvartalet i Torvhallen og rundt Skogerbygget kunne folk bevege seg på kryss og tvers i dette kollektivtrafikkpunktet på to plan.