gammelt av: to lå i gamle Strømsgodset og én lå i Skoger. Lenger nede i lia lå den store gården Austad, som man tror har navn etter en mann som het Audi.

Under Austad hørte det til en gård som ble kalt Haugen, som senere ble til Frydenhaug. Helt nede ved vannet (Brandestranden) lå gården Brandengen, som hørte inn under en av Fjellgårdene. Også Galterud gjorde det, men den lå igjen høyt oppe. I tillegg var det en rekke plasser og husmannsplasser, som for eksempel Ørka og Høida med flere.

Fjellsbyen ble et område som hadde sine egne lover for utvikling med stier og svingete veier. Her satte mange vanlige arbeidere fra bryggene og verftene selv opp de små husene sine. Bydelen ble også på folkemunne kalt for Povrebyen. Den gården som har betydd mest i hele dette området, er uten tvil Austad. Den har en lang historie tilbake til Peder von Cappelen som giftet seg til gården i 1793. Under ham ble den nåværende hovedbygning bygd med deltakelse av svenske krigsfanger i årene fra 1808-1813. Senere gikk eiendommen over til den mektige Kiær-familien, som beholdt den til 1928. I 1931 ble Austad kjøpt av Skoger kommune og gjort til kommunehus, - noe det også var helt til byutvidelsen i 1964. I dag bestyres gården av Drammen Museum. Gården har en meget aktiv venneforening.

Selv om en del av jordene til Austad ble bebygget alt før krigen, kom det flere store utbygginger både i 1950 og -60-årene av ulik småhusbebyggelse. Austad skog ble bygget ut i 1980- og -90-årene. Den store utbyggingen på Fjell kom i 1960- og -70-årene, vesentlig med en tyngre blokkbebyggelse. Fjell skole ble tatt i bruk i 1971 som barneskole, mens ungdomsskolen på Galterud ble startet i 1978. Frydenhaug skole som er en interkommunal skole, ble tatt i bruk i 1974/-75. Fjell kirke ble tatt i bruk i 1984.

Både Austadkollen og Drafnkollen var kjente og mye brukte skibakker - Drafnkollen med Norgesmesterskap to ganger. Ved Fjell skole og på den gamle sletta til Drafnkollen er det treningsbaner for ballspill. Hellashytta på Skolterudsletta, er en av de mest benyttede utfartssteder i Marka. I Skogerveien ligger et stort helleristningsfelt med en antatt alder av 6.500 år. Dessverre er bare en liten del av de cirka 50 figurene synlige for publikum. Noen av figurene er gjengitt på tidligere norske frimerker.

Tekst: Tor Adler Knudsen