Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Brenneribygningen i Bergstien er det håndfaste minnet om den gangen Drammen var en storprodusent av brennevin. Fra 1804 drev Johan Gottfried Schwencke det første industrielle potetbrenneriet i landet. Han fikk monopol på å selge potetbrennevin i Norge. Monopolet løp ut i 1816, og stortinget fulgte sine liberalistiske prinsipper og ga brennevinsproduksjonen fri både for borgere og bønder. De innførte importstopp for kornbrennevin for å bedre handelsbalansen med utlandet og for å støtte landbruket.

Allerede i 1816-1817 var det fem brennevinsbrennere som annonserte i den nye Drammens Tidende. Elias E. Smith drev i Øvre Storgate ved Konggata. Hans Myhre lenger opp i Øvre Storgate drev både brenneri og kommisjonssalg av utstyr til brennerier. De to siste var Lorentz A. Tybring og P. N. Wiborg som drev skipsrederi på Strømsø.

28 brennerier
Det er vanskelig å angi hvor mange brennerier det var i byen. Jens Kraft oppgir 11 brennerier med 18 kjeler i 1844. Odd Thorson oppgir 15 brennerier i 1840-årene. De produserte til gjengjeld 1,3 millioner potter brennevin. Odelstingets protokoll fra 1838 oppgir 28 brennerier i Drammen, Christiania hadde 64, Moss 28 og Trondheim 26. Det meste av brennevinet i Norge ble produsert i disse byene. I 1864-65 var det bare 7 igjen i byene, og ett av dem lå i Drammen. Århundret løp ut med fire brennerier i Drammen i 1895. Det var Drammen destillasjon, Tandberg, Allum og Brodersen.

I 1840-årene falt alkoholkonsumet. Det oppsto både måteholdsforeninger og rene avholdsforeninger. De første sto sterkest på Østlandet, men etter noe tid gikk også de inn for totalavhold. Mange reagerte på det store forbruket av brennevin. I 1842 hadde Den norske foreningen for brennevinsdrikk 322 medlemmer her i byen. 114 av dem var håndverkere, men det var også med embetsmenn, skippere og bjelkehuggere.

I 1854 sendte Drammens Arbeiderforening inn forslag om totalt forbud mot brennevinsomsetning på søn- og helligdager. 192 medlemmer skrev under på medlemsmøtet 30. januar. I 1857 sendte 357 innvånere - mest arbeidere i Drammen forslag til Stortinget om forbud mot salg og skjenking av brennevin om morgenen, dvs. før kl 8.


Allum 1873.

Øl skulle bedre edrueligheten
Et av tiltakene mot brennevinsdrikken var å få folk til å drikke øl i stedet. I Drammen ble det i denne perioden etablert fire industrielle bryggerier. Det første kom i 1835 da Ole Pehrson drev malteri på Nedre Bragernes. Det undergjærete bayerølet slo godt an. Bryggeriet ble i 1860 overtatt av P. Ltz. Aass. På Danvik ble Styrmoes bryggeri startet i 1853, mens Christian Wriedt etablerte sitt i Øvre Storgate i 1858. Heffermehls bryggeri ble i 1860-årene til Tangens bryggeri.

Omsetningen av brennevin ble etter hvert regulert, og kommunen skulle dele ut løyver. I 1871 kom loven om brennevinssamlag, og Drammen fikk sitt samlag i 1877. Alle som skjenket brennevin skulle være med i Samlaget, og overskuddet over en viss grense gikk til Samlaget. Noen kommuner lot disse pengene gå inn i fattigkassa, mens andre brukte dem friere.