Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Gjennom 20 år i mellomkrigstiden ble nesten alle offentlige hus i Drammen utformet på samme tegnebrett. Enten det dreide seg om gamlehjem eller skole, om fiskehall eller rådhusutvidelse så var det ett tegnekontor som sto for planleggingen. Her ble det også tegnet sosiale boliganlegg, søsterbolig, kapeller, slaktehus, trafokiosker, krematorium, parkpaviljong og turnhall. Alt dette og mer til fant sin form under byarkitekt Alf Bugges ledelse.

Det var bolignød og dyrtid under første verdenskrig som førte Alf Bugge (1887-1973) til Drammen. Kommuneledelsen innså at skulle bolignøden avhjelpes, måtte det bygges både i kommunal og privat regi. Boligbyggingen måtte planlegges og ledes, og dermed opprettet bystyret en byarkitektstilling høsten 1919.

Arbeidsoppgavene for den nye byarkitekten var å ha ansvaret for vedlikehold av offentlige bygninger, parker og annen kommunal grunn. Han skulle også behandle alle byggesaker i samarbeid med bygningsrådet og skjønnhetsrådet, og fungerte dermed også som bygningssjef.


Rosenkrantzgata 65-71. Foto: H.C. Christoffersen. Jo. Sellæg arkiv.

Jerusalem
Byarkitektens første, store prosjekt ble Øren haveby. Her skulle det bygges en hageby for husløse. Bugge samlet bebyggelsen rundt en stor og åpen plass der en toetasjes hovedblokk danner fondvegg. Plassrommet omkranses av småhus i rekke, svakt avtrappet i det hellende terrenget. Prosjektet omfattet 40 hus med 77 leiligheter.

Øren haveby framstår som et helhetlig anlegg der plangrepet og bygningenes utforming innenfor en enkel nyklassisistisk tradisjon er avgjørende for resultatet. Samtlige hus er bygd over samme arkitektoniske lest, men er satt sammen på forskjellig vis til en vellykket helhet. Fellesområdet ble opparbeidet med høy kvalitet og fikk enhetlige gjerder og porter.

Alvor og fest
Et av Alf Bugges betydeligste arbeider var krematorium og gravkapell på Bragernes kirkegård, tegnet i 1923. Her fikk han mulighet til å spille ut sitt store repertoar av nyklassiske virkemidler i et bygg med klar disponering og godt avveide detaljer. Til tross for et nyklassisistisk hovedgrep med omfattende bruk av kvader og sokkel med refendfuger viser tegningene barokkinspirerte detaljer i vinduer og dører.

En vesentlig del av Alf Bugges markante byggverk er blitt spart for ombygging og riving, men drammenserne har ikke fart pent fram mot hans kanskje fremste byggverk – Slakteriet. Bygget ble tegnet i 1928-29 og står med den ene fot i klassisismen og den andre i funksjonalismen. Det store grepet med sammenstilte, kubiske former, flate tak og store, uoppdelte glassflater hører den nye tid til. Her opptrer for første gang de støpte, dekorative lysgluggene i de øverste feltene under gesimsen. Dette er et særegent Bugge-motiv som han også gjorde bruk av på trafostasjonen på Rundtom.

Av andre, viktige bygg fra Bugges hånd må nevnes Søsterhjemmet (1931), Drammens Tekniske Aftenskole (oppført 1936), Turnhallen på Marienlyst (1934), sportskapellet på Heia (1938) og svømmehall ved Drammen Bad (1938).

Alf Bugge forlot Drammen i 1938 og drev egen praksis i Oslo et par år før han ble ansatt som statens distriktsarkitekt for Nordre Nordland og Sør-Troms. I årene 1940-50 var han engasjert med å gjenreise Narvik etter at byen var blitt lagt i grus. Han avsluttet sitt virke for det offentlige som distriktsarkitekt for Telemark fram til 1967. I en alder av 80 år var han fortsatt virksom med privat praksis i Porsgrunn.