Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Dampsagene gjorde Drammen til en ny by. På stortinget i 1854 ble det vedtatt å gi sagbruksnæringen fri fra 1. januar 1860. Den første i Drammen som grep denne muligheten, var Hermann Arnemann, en tysk innvandrer bosatt på Eiker. I 1859 bygde han byens første dampsag på Holmen. Han er typisk for de som bygde dampsager: Han var innflytter fra bygdene, og han var ikke kapitalsterk, men arbeidet seg opp.

Det nye ved disse sagene var at de utnyttet den nye energiformen til å forenkle tømmertransporten. Når de nye sagene ble bygget i Drammen, kunne tømmeret fløtes direkte ned til eksporthavna i byen uten "omvegen" innom en oppgangssag. Både sagene og damphøvleriene var billige i drift siden dampmaskinene kunne fyres med flis og kapp fra produksjonen.

De første dampsager
De første sagene ble bygget på Brakerøya og Holmen – til sammen seks stykker. I Strømsgodset kom det fire sager. Aktiviteten var like stor på nordsiden av elva. Fem sager kom i området Åssiden - Landfalløya. Nøsted Bruk ble i 1875 bygget på tomta til Nøsted Dampveveri i Skoger. Dette utviklet seg til byens største treforedlingsbedrift.

Kraften fra dampmaskinen ble ført rundt i bygningen med reimoverføringer, som var farlige å komme borti. De store fyrkjelene på dampmaskinen ga alltid en fare for brann, men kanskje var belysningen med parafinlamper og gassbelysning like farlig. Mange sager brant ned og ble bygget opp igjen.

Den kraftige utbyggingen førte til at de gamle vannsagene oppover langs elva ble lagt ned. Mange arbeidere flyttet til Drammen fra nabokommunene. Arbeiderne som kom fra vannsagene, var en viktig forutsetning for dampsagene. Fra sitt tidligere arbeid var de vant til både lønnsarbeid, skiftarbeid, å betjene maskiner og å arbeide under en arbeidsleder. På dampsagene arbeidet også mange kvinner og barn.


Sølvfastøens Dampsag - Drammens Museum.

Sult og opprør
Arbeiderne var vant til at brukene sto om vinteren når elva frøs til. Da kunne det bli vanskelig å holde sulten fra døra. Våren 1881 var arbeiderne på Hotvedtsaga blitt enige om å kreve et lønnstillegg på 2 - 3 øre pr tømmertylft. De fikk med seg arbeiderne på Landfalløya og på Brakerøya - unntatt på Opplandsbruket. Etter at Opplandsbruket ble stormet, ble noen arbeidere arrestert. Da de ble befridd igjen, ble det tilkalt soldater fra Christiania. Det endte i "torgslaget" på Bragernes torg hvor en gutt ble skutt, og to arbeidere døde noen dager etter av bajonettstikk.

Disse hendelsene lå til grunn for at Per Sivle ga ut romanen «Streik», som er vår første kollektive arbeiderroman. Sivle hadde trolig rett når han skrev: «Arbeiderne var halvt om halvt forbauset over sig selv; der var kommet et nyt Moment med i deres Tankegang. Men nettopp dette ny egged og lokket og maned videre.»

Dampsagene innførte industrien i byen, de skapte stor befolkningsvekst, de ga nye forretningsmenn mulighet til å tre fram, og de endret tankegangen til arbeiderne. Også byens utseende endret seg. Dampsagene introduserte de tradisjonelle fabrikkbygningene i byen.