Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Det er mye funkisarkitektur i Drammen. Det var stor byggeaktivitet i byen i mellomkrigsårene, og de mange gode arkitektene som hadde arbeidet innen nybarokk og nyklassisisme gikk etter 1930 over til funksjonalismen. Det er derfor gode funksjonalistiske bygg av arkitekter som Alf Bugge, Christian Arbo, N.P. Nilsen, Jarle Bakken og Nils Boye. Men en arkitekt skiller seg ut, og det er Bjarne Thinn Syversten (1895-1962).

Thinn Syversten var både tidlig ute med den nye stilen og han hadde, i motsetning til sine kolleger, førstehånds kjennskap til moderne byggevirksomhet på den amerikanske vestkysten, der han i en årrekke tidlig på 1920-tallet arbeidet på viktige kontorer i Pasadena og der han kunne følge utviklingen i Los Angeles og San Diego på nært hold.

Da han kom tilbake og startet eget kontor i 1926 var han tidlig ute med å ta inn over seg det aller nyeste i europeisk moderne arkitektur. Thinn Syverstens funksjonalisme er kjennetegnet ved stor variasjon og en høyst original kombinasjon av europeiske og amerikanske impulser. Noe av de sentrale, store byggene, som Rostockgården på Bragernes torg (1935-36) er i ren tysk funksjonalisme, med den glatte fasaden, vindusbåndene og den svært knappe makeringen av veggens overgang til tak.

I Fylkeshuset på Gamle Kirkeplass (1939) er det en kombinasjon av amerikanske og europeiske forbilder. Særlig verdt å legge merke til på Fylkeshuset er den usedvanlig presise og elegante takløsningen, der det flate taket har et langt utstikk fra vegglivet og det hviler på en inntrukket frise som gjør at taket synes å sveve over bygningskroppen. Dette taket er så vanlig her i byen at vi tillater oss å kalle det ”Drammenstaket”, og Thinn Syversten var dets mester.

Villaene
Kvaliteten på Fylkeshuset er gjennomgående også for Thinn Syverstens mange villaer og småhusbebygggelse, kanskje den viktigste del av hans virke. Han tegnet svært mye og flere titalls villaer er fremdeles godt bevart og pryder noen av de flotteste natur- og utsiktstomtene langs Bragernesåsen, fra Heiaterrassen i vest til Solbakken i Øst.


Villa Bøhm. Foto: H.C. Christoffersen 1932. Jo Sælleg arkiv.

Villa Fadum fra 1929-31, er et typisk Thinn Syversten hus. Det har en kombinasjon av flatt tak, mur i første etasje, mørk trekledning i annen etasje, flatt tak med smalt, elegant takutstikk og en sokkel og terrassert trappeanlegg ut på tomten, murt med bruddstein fra tomten. Han tegnet flere utsøkte villaer over dette temaet, men med variasjoner i fargesetting, paneltype og vindsusplan. Men felles er altså en utsøkt proporsjonering og svært presis detaljering.

Han tegnet også en av landets mest rendyrkede funksjonalistiske murvillaer, nemlig Villa Wessel (1933-34). Her skapes en meget klar gestalt gjennom glatt mur i fasadene, dristig fritthengende balkong, vindusbånd og hele hovedvolumet avsluttet som en bue med inntrukket veranda.

Et like viktig prosjekt, som dessverre ikke kom lenger enn tegnestadiet, var de lave atriums- eller vinkelplanhusene han tegnet for Seebergløkkken i 1930. I dag ligger det engelske kvartal på denne tomten, med Thinn Syvertsentegnede havebyvillaer inspirert av den engelske ”cottage” og arts & crafts bevegelsen. Men de 5 lave kjede husene tegnet med flatt tak, glattpussede fasader og intime atriumshager har klare forbilder i arbeiderboligbebyggelse og courtyard-arkitektur i Syd California tidlig på 1900-tallet. Det er veldig synd at dette anlegget ikke ble bygget, for da hadde Bjarne Thinn Syversten langt tidligere blitt skrevet inn i den nasjonale bygningshistorien.