Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Drammen har det siste tiåret gjennomgått en skikkelig byfornyelse i sentrum og langs elvebreddene. Strandparken, Nye Grønland med Union Brygge og Papirbredden kunnskapspark og Ypsilon gangbru (Arne Eggen, 2008), er de mest synlige resultatene av at elva ble renset og papirindustrien nedlagt.

Men dette begynte en del tidligere i den postmoderne fasen i drammensarkitekturen på 1980-tallet. Jan Øivind Berntzens Gyldenløve Brygge (1986-88) og Greni og Sollis renseanlegg på Solum (1988-90) viste vei. Deres bygninger representer også gode eksempler på den postmoderne interessen for tradisjonelle bygningsformer. I begge disse tilfellene er friske, tradisjonelle farger kombinert med den karakteristiske sjøbodformen.

Med historiske forbilder
Midt på 1980-tallet ble det også bygget noen høyst særpregede bygninger som hentet forbilder i tidligere tiders byggeskikk. Trond Fossen tegnet midt på 1980-tallet en rekke bygninger med bruk av klassiske motiver, som søyler, gavler, saltak og telttak. Den mest originale var kanskje den lille motorsykkelbutikken Trio Motor (1984-86), en blanding av en moderne utstillingspaviljong og en norditaliensk renessansevilla. Trio Motor er nylig revet.

Det kanskje sterkeste bygget er likevel Per Nordbys Prismet (1984-86), et uttrykksfullt hjørnebygg kledd med aluminiumspaneler og med trekanten som ledemotiv. Med forbilder i tysk, ekspresjonistisk arkitektur rundt 1920, og bygget med moderne bygningsteknologi, har dette blitt et skarpt og presist signalbygg av stor bevaringsverdi.



Den nyeste arkitekturen
Den aller nyeste arkitekturen i Drammen er bygget med et variert ny-modernistisk formspråk. I tillegg til viktige institusjonsbygg som Papirbredden (LPO arkitekter, 2006) og det nye kontorbygget rett bak (LPO 2008- 2009), er det hovedsakelig innen boligbygging i sentrum utviklingen har skjedd. Firmaer som Lund Hagem og Dyrvik arkitekter (Union Brygge, 2002-2007), Stein Halvorsen (Rådhushaven, 1998-2008) og Halvorsen og Reine som tidlig på 2000-tallet stod for Jarlsberg Elvepark, Bragernes Strand og Marienlyst Park, er viktige representanter for dette.

Det som kjennetegner alle disse boligblokkprosjektene er at de går bort fra 1950- og 60-tallets lamell- eller punkthusbebyggelse, der store, visuelt klare bygninger lå fritt plassert med store offentlig tilgjengelige skog- og parkområder mellom bygningene. På grunn av bysentrets kvartalsstruktur, er de nye boligblokkene bygget rundt mindre gårdsrom, en kombinasjon av den tradisjonelle bygårdens bakgård og 1970- og 1980-tallets gatetun.

Arkitektkompaniet har totalrenovert det eksisterende Folkebiblioteket (fra midten av 1970-tallet) og skapt en visuelt overbevisende forbindelse mellom den helt omdefinerte og utvidede biblioteksbygningen og Fylkeshuset fra 1939. De viser her hvordan bevaring av en bygning kan kombineres med noe helt ombygget, slik at det skapes et helhetlig kvartal. Resultatet er det lyse, elegante Parkkvartalet (2007-2010) som henvender seg både til Gamle Kirkeplass og Drammen Park.

Drammen har alltid satset stort på å bygge det beste innen samtidens skolearkitektur. Denne stolte tradisjonen er fulgt opp i våre dager med to praktfulle skoleanlegg, Kristin Jarmunds Gulskogen skole (1999-2001) og DivA’s splitter nye Marienlyst skole. Bygningene er veldig forskjellige, men de viser hvor stort spennet er i den ny-modernistiske arkitekturen. Begge skolene er tegnet av noen av landets fremste på dette området.