Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Trehus som er eldre enn 300 år, er sjeldne i norske byer. Derfor er det oppsiktsvekkende at Drammen fortsatt har bevart mer enn 50 bygninger fra 1600-tallet. Men sensasjonelt ble det først da jeg på Strømsø fant et hus som var eldre enn bysamfunnet på øya. Huset ble seinere datert til 1624, det eldste daterte trehus i en norsk by.

Høsten 2000 brøt det ut brann i et lite trehus i Tordenskiolds gate. Brannen i nr. 48 ble begrenset til annen etasje, men både underetasjen og nabohuset i nr. 50 fikk store vannskader. Begge hus rommet gamle bygningskjerner fra 1600-tallet, og spesielt for Tordenskiolds gate 50 var at det hadde laftedetaljer som tydet på at det var oppført tidlig på 1600-tallet. Jeg tok derfor initiativ til en dendrokronologisk undersøkelse av begge husene. Det innebar at årringene i laftestokkene ble analysert for å finne vekstperioden for grantømmeret som var brukt i bygningene.

Hus fra 1624
Undersøkelsen slo fast at tømmeret i Tordenskiolds gate 48 var hogd i 1671 og huset trolig oppført 1672. Tømmeret i Tordenskiolds gate 50 var hogd seinest våren 1624. Funnet var en sensasjon. Huset som trolig var satt opp i 1624, var dermed byens eldste hus. Ja, faktisk var huset det eldste, med sikkerhet daterte, stående trehus i en norsk by. Viktigere for Drammen var at funnet var en bekreftelse på fast bosetting på Strømsø fra tidlig på 1600-tallet. Skal vi tro jordboken til grunneier Gunde Lange, må huset være satt opp for en av hans tjenere som et av de aller første på øya.

Huset i Tordenskiolds gate 50 var opprinnelig bygd som en tradisjonell enetasjes stuebygning med to rom og målte snaue 8 x 4,5 meter. Et stykke utpå 1600-tallet eller i første halvdel av 1700-tallet ble huset forhøyd med to omfar (stokkhøyder), og i 1809 ble det påbygd og utvidet sørover. Nye store endringer kom rett før eller etter 2. verdenskrig da huset ble modernisert i funkisstil og fikk slettpusset fasade og typiske funkisvinduer.

Byggherren må ha hatt det travelt, og har i hvert fall ikke tatt seg råd til å bruke en erfaren tømrer, for laftearbeidet var slett utført. En god del av opprinnelig tømmer var fjernet ved reparasjoner, ombygging og utvidelser, og det som var tilbake var preget av avkutting, setninger og råteskader. Bare deler av østveggen og nordveggen sto tilbake. Det var ingen spor etter opprinnelige takbjelker og himlinger, og gulvet lå under gateplan og var fornyet flere ganger.


Tordenskiolds gate 50 var fra 1624. Foto: Jo. Sellæg

De dødes utgang
På østveggen var det en gjenkubbet åpning som trolig var husets likdør. Til et stykke inn på 1700-tallet var det vanlig å bære den døde ut av huset gjennom en åpning som kunne kubbes igjen før liket kom i jorden. Man trodde at sjelen forlot legemet under begravelsen, og da kunne den finne tilbake til huset og ta seg inn gjennom samme åpning som ble brukt da liket ble båret ut. Derfor måtte åpningen lukkes.

For Drammens og Strømsøs tidlige historie er det av betydning å vite om huset var tilflyttet eller nybygd på stedet. Det ble ikke funnet spor etter flyttemerking av tømmeret, men disse kan være telgjet bort. Vi kan derfor ikke utelukke muligheten for at huset er tilflyttet, selv om dette er lite sannsynlig.

Men hvorfor ble ikke huset bevart? Hus fra før 1650 er i utgangspunktet automatisk fredet. I dette tilfellet var det lite igjen av den opprinnelige bygningen, og den tilfredsstilte derfor ikke kulturminnelovens krav om at byggverk måtte være stående. Dermed var det ingen som kunne hindre eieren i å rydde tomta og føre opp et nybygg.