Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

En av byens største og mest fantastiske hemmeligheter befinner seg i Scheitliegården i Tollbugata. Den ligger godt skjult og venter på å bli gjenoppdaget. Ville ikke også du bli overrasket hvis du fikk se et gammelt tømmerhus som var ”rosemalt” fra topp til tå – utenpå?

Før vi letter litt på sløret, er det bare rett og rimelig å presentere hovedaktøren: Scheitliegården. Den ligger "midt i smørøyet" på Strømsø – sentralt plassert mellom Strømsø kirke og bydelens gamle torg, Gyldenløves Plass. Tollbugata 46 er anonym i rekken av store bygårder i dette strøket. På oppsiden ligger Strømsø rådhus og på nedsiden troner Børneasylet. Husrekken brytes av Hesselbergs gate, en gang bydelens viktigste tverrgate. I dette strøket bodde Strømsøs fremste embedsmenn og handelsmenn, folk som hadde økonomi til å bygge stort og imponerende.

Gatas fargeklatt
Hvis vi skrur tiden tilbake til tidlig på 1700-tallet og tar en spasertur gjennom denne del av Tollbugata, møter vi hus i en mer beskjeden skala enn det vi ser i dag. Når vi passerer Hesselbergs gate på vår vei nedover Tollbugata, blir vi møtt av et utrolig syn. Rett i mot oss troner et stort laftehus med fargerike tømmervegger. På den saftige røde bunnfargen er det malt store ranker og skjellmønstre i gråfarger, svart og guloker. Trolig er hele tømmerfasaden dekket av disse rankene!


Tollbugata 46. Foto: Jo. Sellæg 1992

Et slikt syn var ikke daglig kost i Drammen, ei heller i andre norske byer. Vi kjenner igjen denne form for dekor fra enkelte interiører i påkostede hus, men her i Tollbugata 46 demonstreres dekorasjonsgleden for all verden! Tilsvarende utvendig rankedekor er i dag bare kjent fra noen få hus i Norge. Den sjeldne fasadeutsmykningen antas å være malt omkring 1720-1730. Om huset var nytt da det ble dekorert, vet vi ikke, men det er ikke utenkelig at huset er eldre.

Vi vet ikke når Tollbugata 46 ble panelt for første gang, men siden dekorasjonene er godt bevart, kan vi gjette på at det skjedde midt på 1700-tallet. Da har man trolig samtidig fôret ut panelet for å skjule husets alderdommelige veggsprang. Først midt på 1800-tallet fikk huset den fasaden som det har i dag. Den utvendige dekoren på lafteveggene gikk i glemmeboka.

Sjeldent tapet
Vi kjenner ikke byggherren eller de tidligste eierne for Tollbugata 46, men det er liten tvil om at huset har vært eid og brukt av minst én av byens ledende familier. Eiere ved midten av 1700-tallet var Morten Blom og fra 1775 Gustavius Blom. I en kort periode i 1780-årene hadde Frantz Hauch eiendommen, men deretter ble magasinforvalter Nicolai Scheitlie eier. Han var forvalter av Sølvverkets kornmagasin på Gyldenløves Plass, men er nok mest kjent som Drammens utsending til Eidsvollsforsamlingen i 1814.

Når vi nå gir Nicolai Scheitlie plass i denne historien, er det fordi også han har satt markante spor etter seg i Tollbugata 46. Hans posisjon i lokalsamfunnet måtte nemlig få materielle uttrykk. Han mente nok at interiøret også burde stå i forhold til hans posisjon som forvalter, og importerte like godt en mangefarget og kostbar fransk tapet til oppsetting i et av de representative rommene.

Scheitlies tapet er trolig det mest elegante og kostbare 1700-tallstapet som er funnet i Drammen. Dessverre er tapet gått tapt, men en liten bit ble reddet ut av en container, slik at kunnskapen om magasinforvalterens praktglede er bevart.