Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Amsterdam var Europas økonomisk metropol på 1600-tallet. Takket være hollendernes herredømme på verdenshavene var byen et ledende sentrum for handel og hadde mer enn 100 000 innbyggere. Fra slutten av 1500-tallet og fram til utgangen av 1600-tallet ble byen bygd ut med et konsentrisk kanalsystem. Bygningene var opprinnelig av tre, men ble etter hvert reist i mur. Til bygging av kanaler, diker og bygninger gikk det med store mengder trelast som ble hentet i de baltiske havnene ved Østersjøen og i Norge.

Sjøtransporten til Amsterdam gikk over Züdersee, og her lå det en rekke små sjøfartsbyer som hadde spesialisert seg på å frakte varer til og fra den nederlandske hovedstaden. En av disse var Hindeloopen på østsiden av sjøen, en frisisk by som i sine velmaktsdager midt på 1700-tallet hadde i underkant av 2000 innbyggere. Byens flåte telte i perioder langt over hundre skip, og den sto for en vesentlig del av trelasteksporten fra Drammens- og Skiensvassdraget. Det var skutene fra Hindeloopen som la grunnlaget for den første byutviklingen i Drammen.

Foto: Jo. Sellæg

På oppdrag fra Amsterdam
Skip, skippere og deler av mannskapene hørte hjemme i Hindeloopen, men fartøyene kom sjelden hjem. I sommersesongen – fra mai til september – seilte fartøyene i oppdrag mellom Amsterdam og fremmede havner. Om vinteren lå de i opplag i Amsterdam mens skipper og mannskaper kom hjem til sine familier i bl.a. Hindeloopen.

Skipsfarten var prisgitt havets lunefulle krefter. Skip gikk tapt hvert år, og mange sjøfolk mistet livet på havet. Tap av skip og last kunne også ødelegge familiers fremtid. For å spre økonomisk risiko pleide rederne å opprette et partsrederi for hvert skip. Skipperen og hans familie tok gjerne flere parter, men mannskapet ble også invitert til å delta. Oppdragsgiverne, kjøpmennene i Amsterdam, gikk ofte inn med kapital i rederiene, og ikke sjelden fikk også skipsbyggeren og seilmakeren andeler som del av sine oppgjør.

Napoleonskrigene fra 1795 hindret hollenderne i å drive sjøfart, skipene gikk i opplag og sjøfolkene gikk på land. Da forholdene igjen lå til rette for fraktefart, manglet den nye generasjonen nødvendig sjømannserfaring, og samtidig hadde engelske og norske skip tatt over det hollandske fraktemarkedet. Hindeloopen gikk inn i en lang depresjon og endret karakter fra rik handelsby til fattig fiskevær. Nådestøtet kom i 1932 da Züdersee ble delt med et dike som avskar Hindeloopens tilgang til rom sjø. Den nære kontakten med Norge har likevel satt varige spor i det lokale tungemålet og en rosemalertradisjon som har gjort Hindeloopen til et yndet turistmål.