Fra gammelt av var Strømsgodset navnet på prestegjeldet med navn etter Strømgårdene. Den ene av dem var hovedgård for et stort antall gårder i Drammensdalen.

I sin tid omfattet godset trolig foruten Øvre- og Nedre Strøm, også Sunland, Gulskogen, Rødskog, Rød, Lille- og Store Moen, Pukerud, Langum, Øvre- og Nedre Danvik, samt Austad. Helt til 1843 var Strømsgodset egen kommune, da det ble en del av Skoger. I 1964 ble Skoger en del av Drammen.

Strømsgodset kirke er bygget i 1843, men ble eget prestegjeld først i 1938. Den eldste skolen i Strømsgodset er Strømsfjerdingen skole fra 1784, som er bevart og restaurert. Den mest kjente personlighet fra denne skolen er Knud Schartum, som var lærer der fra 1838 til 1886. Han var ved siden av å være lærer både kirkesanger, ordfører og kommunekasserer. I 1887 ble Strømsfjerdingen- og Hagen krets slått sammen til Rødskog krets med ny skole. Denne brant i 1889, og ny Rødskog skole kom i 1890. Denne trebygningen ble brukt fram til 1916 da nye Rødskog skole var ferdig. Den er utvidet i 1954 og 1967.

Danvik skole stod ferdig i 1907, og er utvidet flere ganger. Nå er man i gang med å bygge en ny skole i Professor Smiths Allé, som skal stå ferdig sommeren 2001. På Søndre Danviks grunn ble det i 1930-årene anlagt en kristelig folkehøyskole, som i dag drives på høyskolebasis med media- og kommunikasjonskunnskap som basistilbud.

Den store idrettsforeningen for hele området har vært Stømsgodsets Idrettsforening, stiftet i 1907. Den gamle grusbanen bak Gulskogen cellulose kom i 1919 og var godt egnet for bandykamper. SIF avviklet en rekke store hopprenn både i Konnerudkollen og Kavlemyra, samt i guttebakken som ble kalt både Rødbakken og Idretten.

I 1950 anla SIF en moderne stadion på Rød gårds grunn, og i 1956 sto klubbhuset klart. Klubben har som kjent vunnet mange NM i både bandy og fotball, og har hatt en rekke fremragende skihoppere. Gulskogen har hatt flere betydelige forsamlingshus. Mest kjent er vel “Ungdommen” og “Folkets Hus”, hvor kinoen ble kalt for “Gusken”. Gulskogen har også hatt sine berømte “corners”, nemlig Thoenhjørnet og Gramehjørnet, hvor særlig fotball var et viktig tema.

Få begivenheter har berørt Gulskogen mer enn da den såkalte Randsfjordsbanen ble åpnet i 1868. Da ble også Gulskogen stasjon anlagt med veiforbindelse (Stasjonsgata) over Landfalløybroen til Landfalløya. Senere kom Jernbaneverkstedet til som en av byens største arbeidsplasser.

Antall industrier på Gulskogen og Danvik har vært stort. En av de eldste bedriftene er trolig Sundland Jernstøberi og Mek. Verksted fra 1848. Det ble nedlagt i 1970. Ett av distriktets største teglverk lå på Stormoen, og startet i 1874. Det er mest kjent for sin produksjon av drensrør.

I den store boomen av dampsager etter 1860, kom flere på Gulskogen: Rødskog Brug startet alt i 1862, senere ble den til Rødskog Brug- og Guldlistefabrik, Grønvold Brug i 1871 og Sølfastøen Brug i 1872, mens Lie Høvleri alt ble anlagt ned til elva som treolje og tjærefabrikk alt i 1865. På Pukerud ble det anlagt vaskeri og malmknuseri for Konnerudverket i 1866. Her startet Jarlsberg Paper Mill i 1899. I 1909 kom Gulskogen Cellulose, som med sin størrelse og store lagerområder, ble en slags hjørnesteinsbedrift. De andre papirfabrikkene på Gulskogen kom heller sent: Sundland og Eker kom i 1912/-13, men er den eneste i byen som ennå produserer. Grønvold Papir kom i 1939, og ble nedlagt i 1972.

Av andre som bør nevnes er foruten Harald Lyches ulike virksomheter ved Sundland, Santos, Krystall og Vopa. Innen næring og nytelse var Styrmoes Bryggeri stort, Skoger Meieribolag og Baker Thon som ennå er Drammens største bakeribedrift. Hagletårnet som huset Den norske Hagelfabrikk, startet i 1898 og sluttet i 1925. I 1. Strøm terrasse lå også Tveitens trikotasje og Drammens Luefabrik.

Arbo-familiens tilhørighet til Gulskogen kom først i 1794, da de kjøpte gården på auksjon. Det kjente hovedhuset ble bygget i 1804. Eiendommen, hvor jordene alt var skilt ut, var i Arbo-familiens eie helt til 1961 - da ble den en stiftelse. Det var på disse jordene tyskerne under siste krig anla en stor brakkeleir, som senere har blitt til bedrifts- og forretningsområdet med blant annet Gulskogensentret. På Brakkene skjøt det opp etter krigen en sann flora av småbedrifter som Novak Emalje, Tubeteknikk, Calif Skofabrikk og Respatex, bare for å ha nevnt noen. Etter at Gulskogen cellulose ble nedlagt, har det på dette området vokst frem en hel flora av nye bedrifter.

Tekst: Tor Adler Knudsen