Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Drammen manglet boliger til en raskt økende befolkning. I krigsårene 1942-44 ble det bygd fire – 4 – boliger i byen, mens 2000 innbyggere bodde i overbefolkede leiligheter. Drammen Boligbyggelags store misjon var å dekke dette boligbehovet, og med bystyrets flertall i ryggen gikk laget til oppgaven i 1946. De første 35 årene bygde laget 5000 leiligheter over hele byen og satte sitt tydelige preg på byen og dalen.

Trangboddheten var stor i etterkrigsårene, og det tok tid før boligbyggingen kom i god gjenge. 1200 familier manglet skikkelig husrom. Av disse bodde 700 familier i overbefolkede leiligheter eller i boliger som helserådet mente var usunne. Det var eksempler på at 7 personer bodde på ett rom og kjøkken. Behovet for leiligheter var skrikende.

Drammen Boligbyggelag (DBBL) ble stiftet 8/11-1946 og skulle bli den viktigste aktøren i boligbyggingen gjennom flere tiår. Det nystiftete laget var klar til dyst. Bolignøden ga lite rom for sendrektighet. Ei gruppe på 43 jernbanefolk tok derfor spaden i egne hender og dannet DBBLs første borettslag. De hadde sett seg ut en kommunal tomt på Danvikløkka. Her ble de første hus reist for Jernbaneverkstedets borettslag. Tomta ga plass til 14 eneboliger i rekke. Disse ble reist med betydelig egeninnsats. ”Terningmoen” ble tatt i bruk i 1948 og 1949 og vakte stor interesse, både lokalt og nasjonalt.

En start i det små
Store blokkprosjekter lot vente på seg. Derimot tok funksjonærer og arbeidere ved flere av byens bedrifter initiativ og dannet ”bedriftsboligbyggelag”. Arbeiderne ved Skofabrikken bygde 18 leiligheter i tre rekkehus i Ørengata og flyttet inn her i 1949-50. Lokomotivpusserne hadde sitt prosjekt i Rosenkrantzgata 90, og Arbeiderforeningens borettslag valgte rekkehusmodellen for sine 12 leiligheter i Nordahl Bruns gate 15. En annen populær byggeform var vertikale 4-mannsboliger. Her var det igjen Jernbaneverkstedets borettslag som sto for oppsetting av 10 hus i Skogliveien.

Engasjementet var stort, men småhusbyggingen monnet lite i boligstatistikken. Boligblokker måtte derfor bli DBBLs utbyggingsform. Gjennom 1950-, 1960- og 1970-tallet skulle lagets store og små blokker sette et varig preg på Drammen. Den storstilte utbyggingen gjorde et betydelig og avgjørende innhugg i køen av boligsøkere.


Åssiden ca. 1968. Foto: Gustav Jensen, Fremtiden.

Lav- og høyblokker
Lagets første store byggeprosjekt kom på Bangeløkka. Reguleringsplanen la opp til blokkbebyggelse med 168 leiligheter. Meningen var at det kommunale boligrådet skulle stå ansvarlig for utbyggingen, men nå ble boligbyggelaget tilgodesett med to av disse tomtene, Lærums gate 1 og 3.

Fram til midten av 1950-årene ble det stort sett bygd lave blokker i Drammen. Bygningsloven og vedtektene begrenset ofte høyden til tre eller fire etasjer. Etter hvert fikk laget aksept for å bygge høyhus. Som det første ble Punkthuset på Kobbervik reist med hele 12 etasjer. Det ble debatt, både i byen og i bystyret. Senere fulgte Skivehuset og flere andre høybygg.

Drammen Boligbyggelag har gjennom årene gitt et avgjørende bidrag til å modernisere Drammn. Bydeler som Åssiden, Fjell, Åskollen, Nordby og Konnerud er i stor grad preget av boligbyggelagets byggevirksomhet. I årene etter krigen fikk byen tusenvis av nye leiligheter, og DBBL kunne tok sin del av ansvaret ved å reise 5090 boliger på 35 år. Gjennom periodens siste 25 år fram til 1981 ferdigstilte laget gjennomsnittlig en ny leilighet hver arbeidsdag!