Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Torpostuas ankomst til Drammens Museum i 1915 ble starten på en museal vandrehistorie i litterær forstand, med friluftsmuseer grunnlagt på Marienlyst, Nordbykollen, på lager på Gulskogen og til sist på Bragernesåsen. Friluftsmuseet falt aldri til ro i Drammen.

Et friluftsmuseum er en samling hus utendørs. Hos oss består friluftsmuseer hovedsakelig av gamle tømmerhus som er flyttet og gjenoppsatt på museum. Da de første husene fra Hallingdal kom til Drammen, var bevegelsen ennå i sin første fase, der flyttede hus til byen inngikk i et nasjonsbyggende program. Men neste fase var rett rundt hjørnet: Nå skulle friluftsmuseer opprettes som bygdetun i de distrikter der husene hørte hjemme.

Drammens Museums anskaffelse av hus fra Hallingdal for gjenoppsetting i Marienlystparken var snart et utdatert prosjekt. På denne tiden hopet det seg opp gamle hus på norske museer. Flesteparten av disse bygninger ville utvilsomt gått tapt om de ikke ble flyttet, men flyttingen av gamle hus kom likevel i økende grad i miskreditt.

Etter at en gruppe hus var satt opp steg ambisjonene om å kunne presentere en helhet av fylkets varierende byggeskikk. Prosjektet handlet ikke om Drammen, men de indre dalfører. Norsk Folkemuseum hadde begynt å gruppere husene i tunformer, og slik ville man også ha det i Drammen. Etter 2. verdenskrig ble friluftsmuseums-bevegelsen båret frem på en bølge av fedrelandskjensle. Når gjenreisningstidens godvilje la alle krefter til, kunne ambisiøse planer realiseres.

Nordbykollen
I 1947 fikk museet kommunal godkjenning om å disponere 530 mål i gården Kobberviks skog i lia under Nordbykollen ut mot Tangen og igangsatte noe av det mest ambisiøse et norsk museum har foretatt seg på dette felt. Mellom 1949 og 1960 ble 20 flyttede hus gjenreist på friluftsmuseet i Kobbervikskogen, men museet manglet ressurser til å drive et slikt museumsanlegg som hadde liten tiltrekning på publikum.


Tegning Berner. Foto: Drammens Museum

Bragernesåsen
Vendepunktet kom i 1960-årene. Kommunen trengte området til boligutbygging, og museet så en bedre fremtid i å prosjektere et helt nytt friluftsmuseum på toppen av Bragernesåsen. Her var biltuneller Spiralen som et futuristisk trekkplaster som kunne trylle biler til topps, og man forestilte seg publikumsstrøm i all fremtid. I 1965 ble det gjort kommunalt vedtak om at museet skulle få disponere 200 mål i Bragernesåsen mot å oppgi området i Kobbervikskogen. Men etableringen gikk nå tregt. Først i 1973 var planene godkjent. De gjenværende husene på Nordbykollen ble revet i en fart og stablet på Gulskogen.

Men prosjektet møtte nå liten entusiasme. Kun én ny bygning, gjestgiveriet fra Vikersund, er anskaffet, og det ble det bråk av! Mellom 1987 og 2000 er 20 hus gjenreist. Bare 9 av husene fra Kobbervikskogen er gjenreist her. Tre hus er brent, tre kassert, ett tilbakeført. De fem husene på Marienlyst ligger der fortsatt og blir ikke flyttet.

I dag er punktum satt for friluftsmuseet som utbyggingsprosjekt. Kravene til fornyelse og aktualitet, aktiviteter, problematisk sikkerhet og klimatiske betingelser, uavklart adkomst gjør friluftsmuseene til et nesten håpløst prosjekt å drive for museet alene.