Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Det var 100 års jubileet for Buskeruds Landbruksselskap som utløste planene for en jubileumsutstilling i Drammen. I 1930, da krisen i verdensøkonomien var i ferd med å slå inn over Norge, var det et håp om at moderne fremskritt ville innevarsle bedre tider. Mange hadde valfartet til Stockholmsutstillingen året før. Denne utstillingen hadde vist en ny tidsalder med synlige fremskritt innen teknikk og vitenskap, i håndverk og livsstil, og i hus og hjem.

Men utstillingen i Drammen var hovedsakelig et tilbakeskuende prosjekt som hadde som mål å vise fylkets næringsliv. Fritt sitert etter festtalene, skulle man vise resultatene av de tusen flittige hender, i fylkets fjelldaler, skogstrakter, brede bygder og byer. Men blikket ble likevel rettet fremover.

Først skulle lokaliseringsspørsmålet løses: Løkkeberget hadde vakker utsikt, men tungvint adkomst. Holmen kunne bli et eksotisk, men lå isolert. Marienlyst var ikke attraktivt nok (!). Dermed gjensto Wågårdsløkka ved parken. På oversiden av Hauges gate fantes et opparbeidet areal med bygninger som kunne benyttes. Landbruket var tiltenkt en fremtredende plass sammen med håndverk og husflid. Industrien og moderne innretninger var ikke noe sentralt tema, men fikk større fokus enn tiltenkt. Bruken av moderne installasjoner som elektriske lyseffekter, befestet et moderne inntrykk. Budsjettet forutsatte at billettinntekter og inntektene fra fornøyelsespark og restaurant skulle balansere utgiftene som samlet var beregnet til 250 000 kroner.

Konkurranse om beste prosjekt
Alf Bugges, som forprosjekterte, forstilte seg en åpen arkitektkonkurranse, men det endte med at tre drammensarkitekter ble invitert til å konkurrere, Christian Arbo, Jarle Bakken og Bjarne Thinn Syvertsen. Tre utenbys arkitekter ble også invitert til å sende inn forslag. Ikke uventet ble en drammensarkitekt valgt, Arbos utkast passet best til juryens premisser.


Foto: H.C. Christoffersen 1930. Jo Sælleg arkiv.

Med hovedinngang ved Frimurerlogen ble parken utnyttet til fulle. Festplassen på Wågårdsløkka rommet de fleste utstillingsbygningene og ble knyttet sammen med parken ved en gangbro over Hauges gate. Byggekomiteen ga Arbo to måneder til å levere anbudstegninger og satte byggetiden til et halvt år med ferdigstillelse 15. mai 1930. De enkelte bygningene skulle legges rett på et gruslag og kles med celotex-plater, dels med panel ettersom komiteen mente panel sømmet seg en trelastby. Konstruksjonene var lette og svakt dimensjonert med jernstenger i takkonstruksjoner.

Utstillingen omfattet tre områder: Omkring inngangen lå ridehuset med utstillinger, inne i parken tivoli og små paviljonger med parkrestauranten, og over broen møtte publikum modernismen i form av en rekke store utstillingsbygninger gruppert omkring en festplass, med det høye tårnet asymmetrisk i anlegget. I plassens østre ende ledet et terrassert kaskadeanlegg opp til sportshallen. Ved å utnytte eksisterende anlegg i en effektiv dramaturgi oppnådde man å lage en større utstilling enn de nye bygningene skulle tilsi.

Drammensutstillingen i 1930 var ikke unik, men en av flere utstillinger i norske byer. Den ble ingen modernistisk drøm som Vi-kan utstillingen 1938, men åpnet likevel byen mot tidens optimistiske modernisme.