Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Hannibal Sehested var mannen som satte fart på utviklingen av Strømsø, men han måtte forlate sitt byprosjekt mens det ennå var i gryende utvikling. Mannen som fullførte verket, heter Daniel Knoff – den kanskje mest betydningsfulle mann i Drammens historie. Knoff hadde egenskaper som gjorde ham til en lederskikkelse i et nyetablert bysamfunn der initiativ og rå makt ga resultater. Knoff var kunnskapsrik, språkmektig og verdensklok, men også maktlysten og ærgjerrig. Han var en hensynsløs motstander og kunne til tider være brutal. Han var glatt og behendig i omgang med de store, usedvanlig dyktig og hadde alltid de store mål for øyet. Knoff var kort sagt en høvding.

Den danske prestesønnen Daniel Knoff (1614-1687) ble høsten 1649 utnevnt til toller i Drammen. Knoff så raskt at tollbua, som den gang lå ved dagens Bragernes torg, var plassert feil i forhold til skipstrafikken. Han flyttet derfor i 1652 tollbua til et nyoppført anlegg på Smedsøen utenfor nedre del av Strømsø.

Knoff hadde større ambisjoner enn en stilling som tollforvalter. Det viste han allerede ved sin inntreden på den lokale arena. Det skulle ikke gå mange år før anledningen bød seg til et avgjørende opprykk på rangstigen. Generaltollforvalter Knip ble suspendert fra sin stilling i 1654, og dermed lå veien åpen for Knoff. Han overtok stillingen som sjef for tollvesenet i Sør-Norge og ble samtidig leder av skipsmålingen. Dermed var han en av landets mektigste og mest betrodde menn.

Kongen av Strømsø
Knoffs makt og sterke posisjon i Strømsøs og Drammens økonomiske og sosiale liv har i ettertid gitt ham tilnavnet «Kongen av Strømsø». Ved siden av å styre tollvesenet og skipsmålingen, la han i 1664 under seg hele trelasttiendet. Dette var kongens 10 prosent beskatning av skåret og uskåret tømmer. Dermed gikk en fjerdedel av statens inntekter fra Norge i perioden 1662-70 gjennom Knoffs hender.

Knoff var levende interessert i å bygge opp bysamfunnet på Strømsø. Han så hvor viktig det var at stedet fikk sin egen kirke og tok initiativet til å reise et gudshus. Etter innvielsen i 1667 lot Knoff seg utnevne til Kirkens patron og han opptrådte som den høyeste geistlige autoritet i menigheten.

Daniel Knoffs betydelige inntekter i offentlig tjeneste ga ham økonomisk frihet til å bygge opp egen forretningsvirksomhet ved siden av sine offentlige gjøremål. Han var sterkt engasjert i sagbruksnæringen og forpaktet flere av de største sagbrukene på Eiker. Han eide også Buskerud hovedgård med de fire kongssagene ved Åmot.


Strømsø kirke 1667. Foto: Drammens Museum

Industribyggeren
Knoff var tidlig ute med å utvikle annen industriell virksomhet. Fra 1663 bygde han opp en betydelig reperbane på Strømsø. Tauverksfabrikken var i virksomhet i over 200 år fram til den ble rammet av bybrannen på Strømsø i 1870. 1668 ble generaltollforvalteren hovedeier i Hassel jernverk i Skotselv og engasjerte seg i driften av verket. Om ikke dette var store nok utfordringer, ble han også pioner innen skipsbygging da han på slutten av 1660-årene var med på å anlegge skipsverft på Tangen og bygge seilskipet «Maria».

Generaltollforvalteren fratrådte sitt embete i 1670 og to år seinere ble han rammet av en handelskrise. Han måtte skille seg av med de fleste av sine eiendommer, sine to skip og andre økonomiske engasjementer. Som takk for sin tidligere innsats for kongen ble han etter noen år utnevnt til amtmann over Romsdalen, seinere amtmann i Christiansand og til slutt amtmann til Stavanger. Han fortsatte likevel å bo i Drammen, men skjøttet sine verv ved omfattende embetsreiser. Da han døde i 1687, var boet fallitt.