Uten at man er helt sikre på det, tror man at navnet Konnerud må komme enten fra mannsnavnet Korni eller fra dyrenavnet Ikorn, som betyr ekorn. Selve navnet på soknet stammer fra gården Konnerud.

Men som navn på soknet er det relativt nytt, da man helt fram til cirka 1900 helst sa Verket etter Konnerudverket. At så mange gårder og steder har navn som ender på -rud eller -holt, tyder på at de fleste gårdene er fra tida mellom 1100- og 1400.

Konnerud har en helt spesiell bosettingshistorie, som omfatter bortkomne setre, plasser etter kullmiler, store industrielle virksomheter som Konnerudverket, vanlig bondebygd med mange småbruk og til slutt, store, moderne utbyggingsområder. Før det moderne Konnerud satte særlig Konnerudverket mange spor etter seg i landskapet med gruvesjakter, slaggtipper, damanlegg, bygninger og veier.

Når Det Jarlsbergske Sølvholdige Blye- og Kobberverk kom i gang, kan man diskutere. Noen regner 1726, andre 1729, men det fikk sitt såkalte privilegium i 1731. Driften krevde mange mennesker, som levde med i verkets oppganger og mange nedganger. Alt på Konnerud ble innrettet etter verkets gang: Som i de fleste gruvesamfunn ble miljøet nokså internasjonalt, fordi man hentet arbeidskraft fra mange land og fra flere deler av Norge.

I 1975 opprettet Skoger og Konnerud historielag et eget gruveutvalg, som skulle arbeide for å åpne deler av de gamle gruvene for publikum. Deler av dette sterkt kapitalkrevende arbeid er utført, men en del står igjen. Da Konnerudverket kom rundt 1730, kom det snart en kirke på stedet. Kirkegården kom alt i 1737, mens kirken kom i 1760. I 1858 kom det en ny kirke og i 1924 et nytt gravkapell. Men fordi befolkningen økte så raskt på Konnerud, ble det i 1996 tatt i bruk en ny og moderne arbeidskirke i tegl.

Skolen, det vil si Konnerud skole, regner sin start fra 1746, slik at den var mer enn 250 år gammel, da Jarlsberggreven bygde skolehus. I årene 1807-16 var den berømte og nærmest beryktede “Klokker til Skauge”, Hans Allum, lærer der - han har et stort og betydelig forfatterskap bak seg. I 1933 brant skolen fra slutten av 1880-årene, og en ny skole ble bygget rett etterpå. Etter krigen ble denne skolen sterkt utbygget flere ganger. Men til slutt var den så sterkt presset at man måtte bygge nye skoler: I 1974 stod Hallermoen ferdig, og i 1983 Svensedammen. Også disse skolene har slitt med plassproblemer på grunn av den sterke utbyggingen på Konnerud.

Den gamle veiforbindelsen ned til Drammen sentrum gikk i tidligere tider via Gamlebakkene. Først i 1885 kom den nåværende veien til Konnerud. Den er selvsagt stadig forbedret og utvidet. Det blir spennende å se når den nye nedføringen mot sentrum lar seg gjennomføre og hvordan den blir gjennomført. Et annet foretak, som satte sitt preg på Konnerud i mange år, var Konnerudkollen turisthotell. Det ble egentlig bygget som et sanatorium i sveitserstil og åpnet i 1898. Senere ble det stadig ombygd og tatt i bruk til nye formål. Sitt høydepunkt nådde det trolig i 1926 under Hovedlandsrennet på ski med selveste Kong Haakon VII tilstede.

Konnerud har alltid vært et eldorado for å drive idrett, særlig vinteridrett. Konnerud idrettslag ble stiftet i 1927, og har hatt en rekke gode utøvere på ski og i friidrett. Konnerudkollen skibakke var en av landets mest kjente med mange store arrangementer. Den ble brukt til ut i 1950-årene. Kavlemyra var en annen bakke som ble brukt mye i 1950- og -60-årene, mens Damåsbakken var en av de eldre bakkene på Konnerud som også ble brukt som guttebakke helt opp til 1970-årene.

Med sin høye beliggenhet og fine luft, samt lette adgang til Marka, er Konnerud et attraktivt boligområde.

Tekst: Tor Adler Knudsen