Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Det var stor boligmangel i Drammen og distriktet etter krigen. Formannskapet vedtok stadig salg av tomter til private utbyggere. Debatten om blokker kontra egne hjem dukket opp i avisene, og kommunen selv bygde tre blokker på Sørbyløkka.

Initiativet til å danne et boligbyggelag i Drammen kom fra Drammen Leieboerforening som sammen med Buskerud faglige samorganisasjon inviterte til et møte 3. april 1946. Leieboerforeningen ble drevet av folk fra arbeiderbevegelsen. På møtet ga arkitekt Karsten Boysen en orientering om boligsamvirket. Møtet endte med at de 20 tilstedeværende stiftet Drammen Boligbyggelag. Karl Johansen, som var formann i Leieboerforeningen, ble valgt til formann og ytterligere tre fra styret i Leieboerforeningen ble valgt til DBBLs styre. Sekretæren, Ivar Lie, var medlem av bystyret for kommunistene.

Boligbyggelagets første prosjekt var i Solbakken 1. Spørsmålet om salg av denne tomta kom opp i formannskapet da flere ønsket å bygge der. Ordføreren foreslo da at saken skulle utsettes i påvente av et brev fra Obos (Obos = DBBL). Her brukte Arbeiderpartiet flertallet sitt til å selge tomta til en kjøper som ikke hadde meldt seg. ”Noen” må ha snakket sammen. Først 17. juni skrev DBBL at de var interessert i å bygge en boligblokk der, og da ble salget vedtatt.

Bytte av prosjekt
17. november 1947 fikk formannskapet en ny henvendelse fra DBBL. De hadde foretatt grunnboringer på tomta, og den var ikke stabil nok til å bygge en blokk på. Dette ville gjøre leilighetene for dyre, så DBBL søkte om å få bytte denne tomta med Lærumsgate 1 og 3. Dette ble også vedtatt etter forslag fra ordføreren, og mot rådmannens innstilling tok kommunen på seg utgiftene til grunnboringen. Da kunne Boligbyggelaget gå i gang med å bygge sine første to blokker, og prisen på leilighetene ble overkommelig.


Bangeløkka. Foto: Jo. Sellæg

Vi vet ikke om ordføreren drøftet bytte av tomtene med partifeller. Som en dreven organisasjonsmann forsto han at det nystiftete Boligbyggelagt måtte komme i gang med å bygge for å møte medlemmenes ønsker. Boligbyggelaget startet altså sin virksomhet ved at ”noen” i kommunale verv og i organisasjoner snakket sammen.

Noe liknende viste seg seinere i forholdet mellom DBBL og Bryggearbeiderforbundet. Anstein Pettersen var formann i Bryggearbeiderforbundet til 1960. Etter det overtok han som styreformann i DBBL og satt i 11 år. Fra 1971 kom Ivar Gundersen som også hadde bakgrunn fra Bryggearbeiderforbundet. På samme måte som Handelsforeningen indirekte styrte byen på slutten av 1800-tallet, lot arbeiderbevegelsen sine medlemmer i organisasjoner og kommunale verv spille sammen i årene etter krigen.

Samarbeidet mellom kommunen og Boligbyggelaget begynte i 1946-1947. De to formennene fra Bryggearbeiderforbundet sikret et fortsatt samarbeid med kommunen. DBBL ble – og er fortsatt – en viktig aktør i Drammens boligbygging.