Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Den danskfødte mestersnekker Brede Rantzau gjorde seg bemerket som en fremragende arkitekt og byggmester i flere tiår på midten av 1700-tallet. Han tegnet og bygde en rekke store bypaleer i Drammen og andre steder på Østlandet, og han utformet et av våre mest storslåtte kirkeinteriører. Som byggmester ledet han byggearbeidene, og han utførte egenhendig viktige deler av innredningsarbeidene. Dessverre er de aller fleste av Rantzaus bygg gått tapt, men de hus som fortsatt er bevart, vitner om en særdeles dyktig planlegger, håndverker og entreprenør.

Brede Jensen Rantzau (1713-1778) gikk i snekkerlære i Ålborg og ble svenn i 1735. Året etter ble han innskrevet i København snekkerlaug for å stå mesteråret i den nordiske metropolen. Det er sannsynlig at han tilbrakte deler av sin studietid i Bad Segeberg i Holstein. På denne tiden ble det i Schleswig-Holstein utført byggearbeider som ble forbilder for rokokkoens byggerier i bl.a. København.

I 1740 kom Brede Rantzau til Christiania og han fikk borgerskap som snekker på Bragernes i 1742. Oldermannen i Drammen kunne ikke nekte å oppta en danskfødt håndverker med bekjent kapasitet i snekkerprofesjonen.  Takket være heldig valg av arena for sin virksomhet fikk han i de nærmeste årene en rekke store oppdrag som underbygget hans renommé. Drammen var på denne tiden i sterk ekspansjon, og behovet for nybygg ble ytterligere forsterket etter omfattende branner og elvebrudd.

Rantzaus byggevirksomhet er lite dokumentert, men vi kjenner arbeider fra hans hånd på Kongsberg, i Holmestrand, i Sør-Odal og ikke minst i Drammen. Mye tyder på at han også har hatt oppdrag i Christiania, i Drøbak, i Frogn, på Eiker og på Ringerike.

Rantzaus bygårder i Drammen
I kjølvannet av to bybranner fikk Brede Rantzau anledning til å bygge flere store bygårder. Hans mest kjente byggverk er paleet til den rike trelasthandler og skipsreder Lars Smith på Bragernes. Med avveide proporsjoner og velformede detaljer ble huset et forbilde for andre som bygde i trelastbyen. Et særtrekk ved den symmetriske fasaden var et forsenket inngangsparti med to søyler på hver side, og over inngangen en altan.


Smithegården - Utsnitt gouache H.P.C. Dahm ca 1820 - Drammens Museum

Mestersnekkeren er i ettertid mest kjent for innredningen av Kongsberg kirke, der han utførte de viktigste elementene i interiøret, nemlig altertavle, alterstol og kongestol etter tegninger av Johann Friedrich Hännel og med forbilde i interiører fra de nyoppførte kirker i København etter brannen i 1728. Rantzau hadde dessuten ansvar for pulpiturveggen og må også ha utformet alterringen, galleriene og de mektige trappene. Han utførte også en god del billedskjærerarbeid.

Byggmesteren hadde et godt grep om byggets form og proporsjoner. Hans utsøkte effekter og detaljer kom best til sin rett ved nybygg der han har full kontroll over alle arkitektoniske virkemidler. Rantzau vokste opp med barokkens idealer og flyttet til et land hvor denne stilform ble holdt i hevd gjennom det meste av 1700-tallet. Hans interiører viser at han behersket regence, og da rokokkoen kom til Norge mot slutten av 1750-årene, ble han også her en habil utøver. En del av hans rokokkoarbeider har likevel innslag av regence og framstår som litt gammelmodige. Mot slutten av yrkeskarrieren begynte snekkermesteren å ta opp klassiske former, men opprettholdt detaljrikdommen fra rokokkotiden.

Vi mangler fortsatt en dekkende oversikt over Brede Rantzaus byggevirksomhet på Østlandet, men ut fra det vi vet må vi kunne slutte at mestersnekkeren hadde betydelig innflytelse på utformingen av Drammen i de 36 årene han virket her.