Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Bybrua vaklet. Et av bruspennene nær brufestet på Bragernes-siden hadde gitt etter og måtte stabiliseres med provisoriske stag. Trafikken over brua økte kraftig hvert år i takt med økende bilsalg. Brua var det viktigste bindeleddet mellom Kristiania og Sør- og Vest-Norge. Nå truet brua med å bryte sammen under vekten av de nye, tunge trikkene. Byen måtte få ny bru.

Gamlebrua hadde gjort tjeneste siden 1812. I 1896 ble det reist krav om ny bru, og kravet ble fornyet med passende mellomrom. Så endelig, etter lang tids arbeid med et konkurranseprogram hadde man i 1924 avklart rammene for ei ny bru og kunne invitere til internasjonal arkitektkonkurranse.

Konkurransen
Konkurransen om hvem som skulle få oppdraget med å tegne og konstruere ny bru, ble avgjort høsten 1925. Bedømmelseskomiteen ønsket et forslag hvor konstruksjonen lå under veibanen, slik at man unngikk store og dominerende konstruksjoner på tvers av dalbunnen. Den pekte også på at brua skulle knytte sammen byens to torg.


Ny bybru 1936. Foto: H.C. Christoffersen. Jo. Sellæg arkiv.

Det var kommet inn 26 utkast. Ingen av disse skilte seg ut som en klar prisvinner, og derfor ble det ikke delt ut noen førstepremie. Annenpremien gikk til motto ”Kjendte Former”, et norsk-tysk utkast utarbeidet av sivilingeniør Ferd. Bjerke, Siemens Bauunion og arkitektene Gudolf Blackstad og Herman Munthe-Kaas. Juryen mente at forslaget var et godt utgangspunkt for videre bearbeiding til et prosjekt som kunne dekke byens behov. Det ble også delt ut to tredjepremier og en fjerdepremie.

Vinnerlagets utkast til ny bybru var basert på en tradisjonell brukonstruksjon med sju lave buespenn over elva og en forlengelse over jernbanesporene og ned på Strømsø Torg tett inntil Strømsøgården. Arkitektene hadde imidlertid gitt brua en ren og moderne klassisk form. Siste ord om bruas form var likevel ikke sagt. I årene etter konkurransen ble bruas utseende livlig debattert i byens aviser. Det var også stor uenighet om brua skulle ha en åpning hvor båter kunne passere.

Ny bru
Prosjektet trakk i langdrag. I mellomtiden kom nye, tekniske løsninger på banen. Ingeniør Selmer, som hadde vunnet entreprisen og skulle stå for byggingen, foreslo å bygge brua i armert betong. Denne konstruksjonen var tidligere ikke benyttet i så store bruprosjekter her i landet, men entreprenøren kom hjem fra USA med ny kunnskap om betongens fortreffelighet. Det innebar nye konstruksjonstegninger og et nytt utseende. Arkitektene var blant de første til å tegne i den funksjonalistiske stilen, og de sto bak flere av stilens hovedverk. Nå omskapte de brua i dette bildet.

Bystyret lot seg overbevise om at betongbru var et rimeligere alternativ og ga startsignal for brubyggingen i oktober 1934. På ettersommeren 1936 hadde byen fått en 256 meter lang bjelkebru av jernbetong på betongpillarer. Mot Bragernes Torg ble rekkverket brutt av to store postamenter hvor arkitektene så for seg skulpturell utsmykning, men den ble først realisert 16 år seinere. På Strømsø ble rekkverket avsluttet i en høy lysmast med byvåpen på toppen.

Ved innvielsen kunne ordfører Karl Gunderssen fastlå at Drammen ved byggingen av den nye bro har tatt et krafttak for land og by og jeg vil bare ønske at broåpningen i dag vil innvarsle en ny tid med fremgang på alle de felter som skapte grunnlaget for et lykkelig folk.