Hvor gammelt navnet Skoger er, er det vanskelig å si, men trolig er det en betegnelse fra før vikingtida.

Det som forstyrrer det hele noe, er at kirken ble kalt for Hanavald kirkja. I Biskop Eysteins berømte Jordebok fra cirka 1400, så finner man navnet Skogarbygd. Dette med bygd hang lenge ved navnet. Forklaringen er nok enkel: det er store skogsområder og dyrkede områder, rett og slett en ekte norsk bygd, hvor skogen er dominerende. Men navnet har nok vært uttalt noe ulikt til ulike tider med en viss påvirkning fra skriftbildet i tida. Hans Allum skrev alltid at han var “Klokker udi Skouge”, men uttalen i alle fall i nyere tid har vært /Skau'er/, som altså er vårt distrikts uttale av Skoger, noe som skyldes såkalt nydiftongering.

Den gamle kirken, som nå er Drammens eldste byggverk, er fra 1200-tallet (estimert til 1199). Den er viet til helgenkongen Olav den hellige (St. Olav). Som det klenodium den er, er den selvsagt renovert og restaurert helt eller delvis flere ganger, og i våre dager blir det på nytt utført betydelige reparasjonsarbeider på kirken. Fordi den er et klenodium, blir den bare brukt i sommerhalvåret i helt spesielle anledninger som bryllup, konserter, gudstjenester og ikke minst til feiring av Olsok (29. juli).

I Jarlsberggrevenes tid hørte kirken i Skoger, samt på Konnerud og Tangen, inn under hans juridiksjon med Sande kirke som hovedkirke. I 1757 solgte greven Skoger kirke til Skoger almue på grunn av pengemangel. I 1885 fikk Skoger sin nye kirke, og i dag hører fire kirker til Skoger prestegjeld.

Skolemessig var Skoger betjent med omgangsskolelærere etter at tvungen skole ble innført fra året 1739/-41 i hele kongeriket. Fra 1747 ble Skoger delt inn i tre såkalte fjerdinger. Hundre år senere kom fastskolene, og Skoger fikk flere små skoler. Eikhaugen ble bygget i 1847, fikk tilbygg i 1874 og et nytt bygg i 1890. Flåten skole ble bygget i 1851, men ble i 1935 slått sammen med Skallestad skole og avløst av Vestbygda skole. Vestbygda er i dag en fulldelt barneskole (1-6), og den er utvidet og påbygget flere ganger, senest i 1980- og 90-årene. Ingvaldsåsen skole ble bygget i 1894. Den fikk tilbygg i 1903, samtidig som den ble egen krets. Skoger skole på Fagerheim erstattet i sin tid både Eikhaugen og Ingvaldsåsen skole i 1962/-63. Også inne på de ulike plassene i marka, som Skulkerud, Rønnehue og Plassane ble man i mange år betjent av et omgangslærersystem, som varte henimot århundreskiftet (1900).

Som kjent ble Skoger en del av Drammen og Buskerud fylke i 1964. Skoger har alltid vært velsignet med et stort antall aktive foreninger, som ivaretar innbyggernes sosiale liv på ulike måter. Nevnes kan bondelag, idrettslag , pensjonistforening, salongorkester, sangkor, skolekorps, speiderlag, misjonsforening m.m. Skoger historielag bør nevnes spesielt på grunn av sine mange aktiviteter som bygdesamlinger på Mellom-Borge, Konnerudgruvene, eget tidsskrift, egen stor fotosamling, samt en rekke lokale skuespill, som trekker en stor mengde mennesker til seg.

Den som bor i Skoger er privilegert på mange måter, men å bo landlig byr også på en rekke problemer. Det største er selvsagt å være bygd inne i en by med det press det medfører. Aller mest har nok Skoger ofret på kommunikasjonens alter med bred, moderne motorvei og dobbeltsporet jernbane, som deler bygda i to med stort sett bare gjennomgangstrafikk. (Skoger gamle jernbanestasjon er nedlagt og revet).

Tekst: Tor Adler Knudsen