Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Byggmester Halvor Guthormsen (1817-1891) bygde lengre, høyere og raskere enn de fleste. Da han i 1866 var klar for store oppdrag i Drammen, hadde han allerede ry som en fremragende brubygger. I Drammen skulle han gjøre seg bemerket med å håndtere noen av de største og vanskeligste byggeoppdragene under gjenoppbyggingen etter bybrannene, og han utførte disse byggeprosjektene med en effektivitet som imponerte samtiden.

Det var ingen selvfølge at en fattiggutt fra Morgedal skulle kunne slå seg opp som en av landets fremste brubyggere. I 1841 reiste Guthormsen til Horten hvor han skal ha gjort en bemerkelsesverdig karriere. I 1846 la Halvor Guthormsen inn anbud på byggingen av Åmot bru, og da oppga han at han var murersvenn fra Christiania. Hans anbud var langt høyere enn det kommunen hadde forventet, og etter nye runder gikk oppdraget gikk til en lokal bonde. Bonden klarte ikke oppgaven. Etter fem år ble avtalen sagt opp og oppdraget overdratt til Guthormsen. Det ble sagt at han bygde brua med sakkunnskap og dyktighet.

Guthormsen i Drammen
Midt i 1860-årene ble Halvor Guthormsen engasjert av jernbanen til å bygge bruer på Randsfjordbanen fra Drammen til Randsfjorden. På denne tiden bosatte han seg på Kongshaug i Modum, og her ble han boende resten av sitt liv. Etter arbeidet for jernbanen fikk Guthormsen oppdraget med å bygge ny kirke på Snarum. Dette arbeidet kom i gang i februar 1867, men ble stoppet etter en måned fordi byggeprisene hadde økt betraktelig etter bybrannen i Drammen i 1866.

Murmesteren måtte i all hast finne seg annet arbeid, og da var det naturlig å søke lykken på landets største byggeplass – branntomtene på Bragernes. Halvor Guthormsens renommé som brubygger hadde på den tid nådd byingeniøren i Drammen. Halvor Heyerdahl hadde kjøpmennene på Landfalløya i ryggen da han engasjerte Guthormsen til å bygge bru fra bondehandelens forstad på Landfalløya og over Drammenselva til den nye jernbanestasjonen på Gulskogen. Murmesteren bygde brua etter Heyerdahls tegninger og kunne bivåne åpningen av byens andre bru i 1867.

Dermed hadde byggmesteren fått fotfeste i Drammen. Hans erfaringer fra store og kompliserte byggeprosjekter skaffet ham de mest utfordrende og prestisjefylte oppdragene i en by hvor det meste skulle gjenreises etter tidenes største bybrann. Først ble Guthormsen engasjert til å bygge ny kirke på Bragernes, et kirkehus med tre gallerier og plass til ca. 2400 sittende og stående tilhørere. Tårnet skulle strekke seg hele 64 meter mot himmelen.


Landfalløybrua. Foto: C.G. Rude - Drammens Museum

Kirke- og teaterbyggeren
Mens Guthormsen var i arbeid med kirkebygget, kom byens ledende menn med nok et oppdrag – et teater som skulle romme 1000 stående og sittende tilhørere. Byggmesteren sa ja, og han kjørte de to oppdragene parallelt. Utgravningen av teatertomta startet ved St. Hans 1869, og på nyåret 1870 hadde han 120 mann i arbeid til lyset fra sparsomme gassbluss. Teatret ble innviet til Branesmarken 8. februar etter 6½ måneds byggearbeid.

Kronen på Guthormsens verk i Drammen ble en provisorisk utstillingsbygning til den store håndverks- og industriutstillingen i Parken i 1873. Bygningen var på hele tre etasjer og hadde markante tårn i hvert hjørne. Den skulle bare brukes i noen hektiske sommermåneder.

Vi kjenner ikke til om Guthormsen hadde andre oppdrag i Drammen på denne tiden, men en by som mistet 550 hus i løpet av 4 år, og som hadde innført murtvang for alle hus høyere enn halvannen etasje, hadde god bruk for en dugelig murmester. Om vår byggmester har reist andre bygg i Drammen etter brannene vet vi ikke, men fram til det store krakket i 1874 var muligheten absolutt til stede.