Når øya Strømsø steg opp av elvevannet, er vanskelig å si eksakt. Men mellom år 1400 til 1500 er rimelig å anta, da området cirka 100 år senere ble brukt som beitemark for krøtter.

Grunnen ble etter hvert nokså kostbar: i 1602 kjøpte storkarer som Gunder Lange og Hans Pederssøn Litle øyene Strømsø, Ankerøya og Smedøya (Tollbodøya). Den store tømmerhandelen var nå i full gang, og som en direkte følge av den vokste etter hvert tettbebyggelsen på Strømsø fram. Så verdifull og sentral var Strømsø at da Ulik Frederik Gyldenløve i 1683 solgte grevskapet Jarlsberg, så beholdt han Strømsø. Men da hadde “Strømsøkongen” Daniel Knoff alt bodd lenge på Strømsø i sitt flotte hus ved Gyldenløves plass. Knoff hadde en finger med i det meste: han bygde kran ved Kobbervik i 1663, flyttet tollboden fra Bragernes til Strømsø i 1661 og var initiativtaker til Strømsø kirke fra 1667.

Foruten å ha tatt ansvar for å bygge Strømsø kirke, eller Hellig Kors Kirke som den het tidligere, var Daniel Knoff general tollforvalter og tiende forvalter. Han var også amtmann helt til Stavanger Amt, så han hadde ansvar for store områder. Knoff flyttet tollboden (tollstasjonen) fra Bragernes ned til Strømsø, der den ligger i dag. Historien forteller at dette førte til stor harme fra Christiania, da denne regionen var avhengig av de store skatteinntektene dette medførte. Skatteinntektene tilfalt da Tønsberg, da Strømsø den gang gikk under dette området.

Drammen hadde ingen bystatus på 1650-tallet, men var Norges nest største havn og var i en tid hovedstad for Norge. Hellig Kors Kirken sto ferdig 6. mai 1667 og rommet 920 personer. For Daniel Knoff var det viktig at enhver fikk plass i kirken. Det bodde nemlig 920 sjeler på Strømsø den gang. Under kirkegulvet finnes i dag tre gravkamre, hvorav to er åpne for publikum. Gravkrypt 1 er for familen Daniel Knoff og gravkrypt 2 er Wilhelm Mechlenburg som var en god venn og hjalp Daniel Knoff med å finansiere kirkebygget. Knoff betalte bortimot halvparten av kostnadene; 2003 riksdaler og 1 mark, noe som var en anselig pengsum på den tiden. Strømsø kirke er byens største trebygning. Kirken og gravkryptene er åpne for publikum (henvendelse Strømsø prestekontor på tlf 32 83 11 54).

I 1715 fikk Strømsø og Bragernes hver for seg kjøpstadsrettigheter. Strømsø hadde ikke bare egen kirke, men også eget rådhus, skole og byvåpen. Byvåpnet til Strømsø hadde en gylden løve som holdt en hellebard i framføttene mot en kirke i bakgrunnen på en rød bunn. På seglet stod det “Civitatis Strømsøensis”, som betyr Strømsø by. Da Strømsø og Bragernes ble forenet til en by i 1811 - og det kom bro over elva, takket være ikke minst strømsøbeboeren Peder von Cappelen - trakk nok Bragernes det lengste strået: Rådhuset kom på Bragernes og det var Bragernes byvåpen, som ble felles for hele byen.

Da havneområdene i hovedsak kom til å utvikle seg på Strømsø, var det ganske naturlig at de fleste skipsbyggeriene kom her. En av dem var slippen til Lorentzen, som kom der Mads Wiels plass er i dag (Kullkompaniet), hvor det ble bygget en rekke seilskuter fra cirka 1825. For å skaffe flåten tauverk, anla den foretaksomme Knoff i 1663 også en reperbane på nåværende Bangeløkka, og den var i drift helt fram til 1870. Det er i dag vanskelig å forestille seg at Strømsø har vært flere øyer, men langt tilbake dannet “Den store Grav” en slags kanal mot fastlandet. Denne gikk stort sett der Bjørnstjerne Bjørnsons gate går i dag. Den fikk også tilførsel fra Flisebekken, som kom over Marienlyst og rant ut ved nåværende rutebilstasjon. I den andre enden mot Rundtom, ble utløpet kalt for Gåsevadet. Da bybroen kom, ble også torget på Strømsø flyttet fra Gyldenløves plass til det nåværende Strømsø torg, også kalt Jernbanetorget.

Alt langt tilbake har nok Marienlyst vært en slags arena for hesteløp. Da kommunen kjøpte gården Marienlyst i 1910 ble den første stadion, samt Drammen museum anlagt. Turnhallen ble tatt i bruk i 1934, mens Idrettshallen ble ferdig rundt 1970. Først i 50-årene ble travbanen flyttet til Kjøsterud på Åssiden.

Til alle tider har det vært en rekke små bedrifter og forretninger på Strømsø, men i de senere år har disse gradvis forsvunnet. Mye av den gamle småhusbebyggelsen i sentrum er også revet. I tillegg til at alle broene, som har blitt ført ned på Strømsø, har fjernet mye av den gamle bebyggelsen. Men heldigvis er en del av den gamle 1700-talls trebyen med blant annet Bangegården, Cappelengården, Lærumgården og Børneasylet bevart. Strømsø har i dag en rekke skoler: Brandengen fra 1914, Strømsø fra 1893, Drammen videregående skole på Marienlyst fra 1954 og Strømsø videregående skole (tidligere Handelsgym.) helt tilbake til 1816, da det kom “lærd skole” på Strømsø. Man kan også se restene av Strømsø fattigskole (nyrestaurert) fra 1722 ved Strømsø kirke.

Tekst: Tor Adler Knudsen og Egil Willy Alfsen