Jul i gamledager

21.12.2009

På Drammens Museum lærer skolebarna alt om hvordan julefeiringen foregikk før i tida.

Julen er den tiden som bærer med seg de sterkeste tradisjonene vi har. I november og desember besøker elever på 3. trinn på barneskoler fra Drammen, Lier, Nedre Eiker og Svelvik Hallingtunet på Drammens Museum for å lære om julefeiringen i gamle dager. Barna setter opp julenek på Hallingtunet, før museumspedagoger forteller barna om juleforberedelsene og selve feiringen i gamle dager.

- Slakting, vasking, julesalmer, mat , dyrestell, nisser og overtro er noe av det de får en kort innføring i. Barna går rundt juletreet og synger "Så går vi rundt om en einerbærbusk”, og på juleverkstedet lærer de å dryppe lys, forteller museumslektor Torkild Alsvik.

Pynter langbordet
På langbordet inne i stua legger Alsvik en hvit duk, tallerkener, en bibel og en salmebok. Juletreet pynter han med julekurver, pepperkaker, epler og en stjerne i toppen. Et flatbrødfat og en brennevinskagge hører også med i borddekningen, og under treet legger han et par votter.

- Vi har valgt votter for å illustrere at man ga hverandre nyttige og nødvendige gaver i gamle dager, forteller Alsvik.

Ulike juletradisjoner
Julefeiringen er den største og for mange den viktigste familiehøytiden vi har i Norge. Det er vel ingen annen høytid som bringer fram så mange følelser og minner i oss som julen. Selv om vi har mange felles tradisjoner i jula, har mange familier også helt egne tradisjoner i forbindelse med julefeiringen. Mange må se ”Tre nøtter til Askepott”, ”Grevinnen og hovmesteren” eller Donald Duck og vennene hans på TV for å få den rette julestemningen. Andre har som fast tradisjon at de hugger juletreet sitt selv.

- I samtalene med barna dukker det opp at det er svært mange ulike juletradisjoner folk praktiserer. Men, uansett hva man velger å gjøre, er det ingen tvil om at barn liker faste tradisjoner, sier Alsvik.

Lærer om julens opprinnelse
Julen var opprinnelig en hedensk feiring av midtvinterdagen i Norden, og mange hedenske skikker fortsatte selv om kristendommen kom til landet. - Julen har alltid vært en blanding av gammelt og nytt. Før kristendommen var det midtvinterfeiring, og da kristendommen kom ble mange av tradisjonene ført videre selv om Jesu fødsel var det viktigste. Likevel lå det gamle under. Slik er det den dag i dag. Gamle skikker fortsetter i en ny innkledning. Julenissen tar over og Jesu fødsel skyves til siden. Kommersielle krefter har mye å si for hvordan tradisjonene utvikler seg. Vi blander det tradisjonelle og det kommersielle, forklarer Alsvik.

- Hvorfor endrer tradisjoner seg?

- Gjennom mange hundre år har skikkene i by og land gått i arv fra generasjon til generasjon, men velstandsveksten, flytting og påvirkning fra andre land og kulturer gjør at vi henter tradisjoner og inspirasjon fra mange kanter. I dag har vi så mange valgmuligheter at vi ender opp med å velge det som passer oss best. Selv om vi har mange felles tradisjoner i jula, etablerer også hver enkelt familie selv sine helt egne tradisjoner. I nyere tid har tradisjonene blitt kortere fordi endringene skjer kjappere, forklarer han.

Forenkler tradisjonene
Ifølge Alsvik er det likevel mange tradisjoner som lever videre. - I dag har det blitt slik at vi forenkler i en travel hverdag. Noen baker fortsatt de syv sortene, mens andre baker to og kjøper resten. Etter hvert som tiden går blir altså tradisjonene forenklet og utvannet og de skifter ofte begrunnelse, sier han.

Alsvik frykter derimot ikke for endringene i våre juletradisjoner. - Endringer i tradisjoner er en del av en naturlig utvikling. Tradisjoner har alltid og vil alltid endre seg. Men det er viktig at vi kjenner vår historie og tradisjonenes opprinnelse, fordi tradisjoner er en måte å ta vare på vår felles historie. Tradisjonene og historien er en del av vår identitet, sier han.

Tekst: Trude Wermskog Stormo
Foto: Ida Klingvall

Artikkelen er hentet fra ID-magasinet