Med kjærlighet til lystgården

30.06.2009

Dugnadsgjengen på Drammens Museum er en venneforening med stor kjærlighet til museet.

De elsker byen sin, de elsker byhistorien, og de elsker Drammens Museum. Derfor har de kastet seg over skraper, malepensler og malingsspann og spart museet for store summer. 120 vinduer, et utall råtne porter og portstolper og hele den store hovedbygningen er reparert og malt. - Det er ikke mange venneforeninger som kan vise til så mange dugnadstimer, tror dugnadsformann Ragnvald Tanberg.

Det begynte for fire år siden. - Min gode venn Thor Lund-Kristensen og jeg gikk stadig vekk forbi museet, og vi irriterte oss over de dårlige vinduene, sier Ragnvald Tanberg. - Det var ikke et lystig syn. Lystgården Marienlyst var på vei til forfall. Derfor gikk vi til ledelsen og spurte ganske enkelt: tillater dere oss å ta i et tak og sette i gang med å reparere alle vinduene?

Det var selvfølgelig ikke nei i ledelsens munn. - Og da var det bare å sette i gang, sier Ragnvald. - Vi tok ut de første vinduene, fraktet dem til Spiralen, hvor Drammens Museum har sitt verksted, og begynte å skrape. Vi tok ut glass, fjernet all gammel maling, reparerte og malte tre strøk etter riksantikvarens anvisning.

- Ingen småjobb
- Dette holdt vi på med i flere år. Det var ingen småjobb vi hadde begitt oss ut på. Museet har 120 vinduer totalt, og vi oppdaget fort at vi var for få mann. Men vi visste hvor vi skulle lete. Drammens Museum har mange venner som vil gjøre en innsats.

Dugnadsgjengen er alle medlemmer av Drammen Museums forening. - En flott venneforening som har stor kjærlighet til museet, og ikke minst den historien museet formidler. Vi er pensjonister, og alle synes det er deilig å ha noe å holde på med, sier Ragnvald Tanberg. - Vi fikk hjelp av Svelvik Kunstglass til å montere nye vinduer, alle håndlagd på forskjellig hold. Og noen billig affære har det ikke vært, men det er ikke mange regningene vi har presentert museumsledelsen.

Da dugnadsgjengen var ferdig med alle vinduene, i både sidebygningen og hovedbygning, gikk de løs på dørene, portene og portstolpene. Og portene på Drammens Museum er det også mange av. Ingen småjobb, med andre ord.

70 liter maling og millioner spart
- I år tilbød vi oss å male hovedbygningen. Men da måtte vi hente inn enda mer hjelp. Vi begynte på jobben i slutten av april. Vi skrapte veggene, vasket dem og malte tre strøk. Det gikk med sytti liter maling.
Dugnadsgjengen har ikke ligget på latsiden i år heller, og allerede i juni var museet ferdig malt. - Ut fra vårt eget regnestykke ville det ha kostet museet en million kroner å sette i stand vinduene. Det ville ha kostet en million til om vi hadde regnet med portene og malingen av husene. Vi har et annet regnestykke, også, sier Ragnvald. I timetall ligger vi langt over det venneforeningen på Bygdøy Museum har lagt ned for sitt museum.

- Vi er svært stolt av Drammen Museum. Flere Drammensere burde ta seg en tur og bli kjent med byhistorien og alt det spennende som er her på museet, oppfordrer dugnadsgeneralen.

Artikkelen er hentet fra ID-magasinet.
Tekst: Øyvind Risvik
Foto: Hanne Elfving