Dette er en forkortet utgave av en artikkel i boka DRAMMEN by i utvikling gjennom 400 år (Brakar forlag, 2010). I boka finner du hele artikkelen, litteraturhenvisninger, noter og ikke minst flere illustrasjoner til temaet.

Det var ikke bare arkitektene Nilsen og Grenager som satte sitt tydelige preg på byen i etterkrigstiden. Mange gode firmaer var i virksomhet da byen ble utvidet med store anlegg i overgangen mellom bystruktur og natur. Særlig firmaene Robert Bjørka, og Ljøterud & Ødegård var sentrale. Arkitektene i byen hadde et godt faglig samarbeid. Dette resulterte i gruppen ARKAS, som møttes til temadiskusjoner og som til og med samarbeidet om tegneoppdrag. Og det var Drammen arkitektforening som utførte alt designarbeidet til jubileumsutstillingen i Drammen park i 1961, noe som resulterte i et provisorisk utstillingsvindu for moderne arkitektur.

Robert Bjørka
Robert Bjørka (f.1920) har regulert og tegnet svært mye i Drammen. Særlig er det utformingen av punkthus, skivehus, lavblokker og rekkehus i de nye bydelene som vitner om hans innsats. Grunnplanene er gjennomarbeidede og plasseffektive og formspråket elegant moderne.

Bjørkas idéer er formet gjennom studieturer til den banebrytende blokkbebyggelsen i Sverige, Danmark – og særlig – Finland. Han besøkte det verdensberømte boligområdet Tapiola rett utenfor Helsingfors flere ganger, og det er erfaringene derfra som ses i hans kanskje flotteste anlegg, nemlig Kobbervikdalen og St. Hansberget. Mellom 1958 og 1968 ble det tegnet og bygget blokker flott plassert i et nærmest uberørt, kupert skogslandskap.

Arkitektens meget sofistikerte detaljering, fasadeutforming og fargesetting er dessverre tildels sterkt endret i nyere tid. Også de tre skivehusene på Strøtvedt (1969-75) og de tre hvite punkthusene i Underlia (1964) er signert Bjørka. Alt dette er synlig og fungerer som gode visuelle markører i det flotte landskapsrommet Drammen ligger i. Bare skivehusene på Strøtvedt har helt unngått skjemmende, stilendrende forandringer. Robert Bjørka har også tegnet noen av byens mest elegante og godt terrengtilpassede eneboliger.


Bragernes menighetshus. Foto: Åsmund Thorkildsen

Erik Ødegård
Erik Ødegård (1924-2002) ledet etter hvert firmaet Ljøterud & Ødegårds drammenskontor og var sammen med Ljøterud og gode kollegaer ansvarlig for viktige bygninger som Ibsen bilforretning (1961-62), eldreboligene rett bak Austad supermarked (1963), Strømsø menighetshus (1966-67) og Bragernes menighetshus og eldreblokk (1968-70).

Etter flere års planlegging ble et av byens mest elegante og godt bevarte boligområde lagt til en vakker park på Brandtenborg (1968-70). Dette er noen av byens best formede senmoderne bygninger. Typisk for den senmoderne perioden var variasjonene i formspråk og materialbruk. Hos Ljøterud og Ødegård veksler det mellom hvitmalt råbetong, hvitkalket teglsteinsmur og ubehandlet teglstein i kombinasjon med råbetong.

Ljøterud og Ødegårds bygninger er jevnt over langt bedre bevart enn Bjørkas, noe som antagelig skyldes at ønsker fra beboere om større, innglassede verandaer og balkonger, og et mer tradisjonelt og ”varmere” fasademønster, ikke så lett får gjøre seg gjeldende i forretningslokaler og mer institusjonelle bygninger. Men både blokkene på Brandtenborg og eldreblokka og Bragernes menighetshus er sterkt bevaringsverdige og må ikke forsimples.

Kontoret står også bak den rustikke kaféen på Spiraltoppen (1962), et varig provisorium som ble internasjonalt omtalt og som opprinnelig var et originalt kvalitetsbygg med svalgang/veranda og grov bruddskifer på taket, lagt på en liten kolle rett ved inngangen til marka.