Om

Endelig tilbake i Drammen!
Poesiens "Grand Old Man" Jan Erik Vold og Linda Klakken inntar poesiklubben 26. februar. Dørene åpner 18:00. Arrangementet starter ca. 19:00
Det blir selvsagt åpen mikrofon samt musikkinnslag ved Robert Rustad Amundsen (gitar og vokal) og Ole Jørn Myklebust (trompet)
Her litt info om de to poetene:
Linda Klakkens første diktsamling, Mamma, kone, slave (2013) fikk mye oppmerksomhet da den kom, og ble omtalt som en av årets beste bøker.
Bokens hovedtema er jeg'ets fremmedgjøring overfor kulturelle og politiske rollemønstre. Språket er preget av virkelighetsnære og tilgjengelige bilder. Den lavmælte stilen bringer leseren tett på tekstene, og gjør at de hverdagslige erfaringene kan oppleves nære og relevante.
Klakken har siden etablert seg som lyriker med diktsamlingene Skriv ferdig boka om livet ditt (2014), Åtte minuter (2015) og Det fins et rom i meg som står tomt (2018).
Klakkens dikt er ofte sterkt kommunikative, skrevet i et enkelt språk og med en tydelig stemme. Man finner relativt få metaforer, som til gjengjeld ofte utdypes og nyanseres over flere tekster. Formen er gjennomgående fri, med sparsommelig bruk av rytmiske og lydlige virkemidler. Det lyriske 'jeg' betrakter og beskriver hverdagslige situasjoner gjennom subjektive og sanselige erfaringer. De hverdagslige motivene bindes ofte sammen av bilder og perspektiver som framhever nære mellommenneskelige relasjoner. Likevel finner man også kritiske allusjoner til kulturelle strukturer og normer, som regel sett gjennom det subjektive individets erfaringer.
Et gjennomgående tema i Klakkens forfatterskap er nærbilder av tilværelsen som skeiv. Hverdagens normalitet kontrasteres ofte med fremmedgjøring overfor storsamfunnet, på bakgrunn av kulturelle og politisk diskriminering. Også andre motiver tematiserer forholdet mellom kulturell periferi og sentrum, blant annet i langdiktet Skriv ferdig boka om livet ditt (2014).
Beskrivelsen av den skeive familien og andre minoriteter er gjennomgående normaliserende, og utfordrer tradisjonelle, stereotype og politiske narrativ. Språket er preget av virkelighetsnære og tilgjengelige bilder. Den lavmælte stilen bringer leseren tett på tekstene, og gjør at de hverdagslige erfaringene oppleves nære og relevante.
Koblingen til beatpoesien er fremtredende i Klakkens diktsamlinger. Blant likhetstrekkene finner vi blant annet det tilgjengelige og sanselige språket, virkelighetsnære motiver, et tydelig kommuniserende lyrisk 'jeg', samt den fremmedgjorte og subversive erfaringen av storsamfunnets kultur.
*
Volds store gjennombrudd kom med Mor godhjertas glade versjon. Ja fra 1968. Mange av diktene har tilknytning til dikterens eget lokalmiljø på Briskeby, til personlige venner og dikterkollegaer. Formen i mange av diktene er ekspansiv og assosiativ, men motivene er ofte hverdagsnære og konkrete, og holdningen er livsbejaende. Det er her vi finner Volds kanskje mest kjente dikt, «Tale for loffen», som viser den karakteristiske poetiseringen av trivielle ting. Her finner vi også «Trikkeskinnediktet», som demonstrerer en motsatt, anti-symbolistisk impuls ved at en stor metaforisk forestilling påbegynnes, men avbrytes. Først heter det: «Byen ligger bundet i sitt nett av trikkeskinner». Men så henviser diktet til det konkrete: «Gå ut og se på trikkeskinnene, de binder ikke / byen fast [...] Nei trikkeskinner er til å legge femøringer på.»
Den siste samlingen fra det meget aktive 1960-tallet introduserer igjen et ganske annerledes prosjekt, Kykelipi (1969). Her møter vi en mer anti-poetisk, humoristisk, av og til ironisk, ja, fandenivoldsk dikter, som for eksempel i «Faen i helvete diktet» og «Kulturuke»-diktet. Formen er denne gang mye strammere, mange av diktene er svært korte, og leken med linjedelingen blir stadig mer raffinert.
(Kilde: Store Norske Leksikon)