Kunstner med egen smie midt i byen

Kunstneren Marcus Mars har virkelig funnet sin egen måte å bruke det gamle håndverket som smed på. Fra studioet på Union Brygge lager han vakker kunst av stål.

Tekst og foto: Kine Myrvold Olsen

Hvis du ikke allerede har hørt om Marcus Mars, er det verdt å merke seg navnet. Han har laget kunstverk til mange private hjem og bedrifter, og du kan også se skulpturene hans utendørs på Union og på Gulskogen. De siste seks årene har han levd av kunstverkene han lager.

– På Gulskogen lager jeg en stor skulpturpark der det til sammen skal bli 13 skulpturer. Den blir ikke ferdig før om fire-fem år, men tre av dem er allerede avduket, sier Marcus.

Vi møter ham i smien hans på Union Brygge, der flammene står opp fra ovnen. Det er ikke helt vanlig å ha en smie på gateplan i et område med boliger og næring rundt, men for Marcus har alt annet vært uaktuelt.

– Litt av grunnen til at jeg flyttet til Drammen var at jeg kunne ha smie på gateplan. Alternativet hadde vært å ha den i et industriområde, men det hadde blitt for bortgjemt for meg. Jeg liker veldig godt at folk kan se på hva jeg lager når de går forbi og at de kan stikke innom for å ta en prat, sier Marcus. 

Alle kunstverkene er unike

– Ofte så lager jeg det som faller ned i hodet mitt den dagen. Så må jeg prøve meg litt frem og kjenne etter hvordan følelse verket gir meg mens jeg lager det, sier Marcus.

 

 

Han er veldig opptatt av at verkene hans skal berøre folks liv. Både de som kjøper det og andre som ser på det. Hvis han får bestilling fra privatpersoner, inviterer han dem på en kaffe og prat i smia. Gjerne hele familien dersom det er en familie som skal ha kunstverket hjemme.

– På den måten får jeg en følelse av hva som er viktig for dem og hvordan jeg kan lage en skulptur som de vil trives med. Hvis det er interiørarkitekter eller arkitekter inne i bildet, så kommer jeg helst inn i prosjektet i en tidlig fase, slik at vi sammen kan planlegge hvordan skulpturen vil komme best mulig frem på den plassen den er tenkt. Med arkitekter vil jeg gjerne se skisser og materialvalg og holdes oppdatert underveis i prosessen, sier han.

Når det gjelder skulpturparken på Gulskogen, er han glad for at han har god tid på seg til å gjøre den ferdig. På den måten kan han la seg inspirere av beboerne som flytter inn i boligprosjektet ved der skulpturparken er.

 
Skulpturen Avtrykk. Foto:Nina Holst

Tung prosess

Det å smi er en tung og rå prosess. Det krever styrke å få det til. Først varmes stålet opp til 1200-1300 grader. Deretter tar han en stålbit som i utgangspunktet ser veldig kjedelig ut og starter forvandlingen.
– Da begynner jeg å slå uttrykket med ambolt og hammer, eller lufthammer hvis det er veldig massive biter. Hvert eneste slag krever styrke for at det skal forme stålet, og det tar tid å få detaljer slik man vil. Til slutt bruker jeg olje som brennes inn, slik de gjorde i gamle dager, sier Marcus.

 

Han liker å være med på prosessen fra start til slutt, inkludert monteringen.

– Hvis det er veldig tunge skulpturer så trenger jeg bærehjelp. Den ene skulpturen på Union Brygge veier over 100 kilo, og er over fire meter høy. Den er montert i bakken med et kulelager som holder den på plass, og som gjør at den beveger seg rundt med vinden og hvis folk vrir på den, sier han.

 

I Unionparken står det en skulptur som Marcus har laget. Den er over fire meter høy.

Sa opp jobben

Han har levert kunstverk til London, New York, Indonesia og andre steder. Som oftest har de oppdaget ham via Instagram, der han heter @marcus_mars_blacksmith_artist. Det er seks år siden han sa opp jobben og satset for fullt.

– Jeg var leder ved metallverkstedet på Operaen, og laget rekvisitter til opera og ballett. Jeg fikk veldig mye inspirasjon fra jobben, men samtidig var jeg fast bestemt på at jeg skulle lage skulpturer, sier han.

Da han plutselig fikk en bestilling fra Nord-Tyskland om å lage 24 skulpturer, skjønte han at tiden var inne.

– Han som bestilte hadde sett en av skulpturene mine og sa opprinnelig at han ville ha 24 av dem. Da jeg fortalte at det ikke gikk, fordi jeg kun lager én av hver, valgte han heller å bestille 24 ulike. Men alle hører likevel sammen og symboliserer en familie, sier kunstneren.

Og tilbake til en annen fordel med å ha smia på gateplan midt i et travelt område. Her kan han inspirere nye generasjoner ved å vise hvordan en smed jobber, og på den måten føre interessen for håndverket videre.

 

Annonse