Om

Verden er midt i en dyp klimakrise. Samtidig ser vi at de fleste stater – fra Kina til Europa – fortsatt tillater eller legger til rette for økt utvinning av kull, olje og gass. Mange opplever at de politiske prosessene går altfor sakte, eller at sterke økonomiske interesser blokkerer nødvendig omstilling.

I denne situasjonen har noe nytt skjedd: Klimapolitikk har i økende grad blitt et juridisk spørsmål. Stadig flere saker reises for domstolene – mot stater som ikke gjør nok, og mot selskaper som påfører klima- og miljøskade. Dommer som Urgenda-saken i Nederland, den ferske avgjørelsen i Klimaseniorinnen mot Sveits, og kjennelser knyttet til oljefelt som Rosebank i Nordsjøen, peker mot en utvikling der menneskerettigheter og klimaforpliktelser settes stadig tydeligere på spissen i retten.

I Norge har vi vår egen grunnlovsbestemmelse om miljøet, § 112, som slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at naturen skal forvaltes slik at også kommende generasjoner får sine behov dekket. Men hva betyr dette i praksis? Er slike bestemmelser først og fremst politiske signaler – eller kan de få reelle rettslige konsekvenser når utslippene fortsetter å øke globalt?

Spørsmålene blir ekstra aktuelle når vi ser hvordan norske myndigheter håndterer høyesterettsdommer om natur og miljø, for eksempel i saker om gruvedrift og dumping i fjorder, eller store energi- og naturinngrep. Hva skjer med rettsstaten hvis regjering og forvaltning nøler med å følge opp klare dommer? Og hva betyr det for tilliten mellom borger og stat?

I foredraget «Kan domstolene redde oss i klimakampen?» vil Hans Petter Graver drøfte blant annet:

Når og hvordan domstoler kan gripe inn i staters klima- og petroleumspolitikk
Hva vi kan lære av saker som Urgenda, Klimaseniorinnen og rettssakene om oljefelt som Rosebank
Forholdet mellom demokrati, politikk og juss: Hvem skal egentlig ta de store klimabeslutningene?
Risikoen ved å gjøre domstolene til arena for klimakamp – og risikoen ved å la være
Hans Petter Graver (f. 1955) er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, der han i en årrekke også har vært dekan ved Det juridiske fakultet. Han er dr. juris og en av Norges mest profilerte jurister, med omfattende forskning og formidling om forvaltningsrett, EØS-rett, konkurranserett og ikke minst om hvordan rettsstaten og domstolene fungerer under press.

Graver har skrevet en lang rekke bøker og artikler om forholdet mellom demokrati, makt og juss, og har vært en tydelig stemme i offentligheten når det gjelder statens ansvar for å forvalte lover og menneskerettigheter lojalt – også i møte med klima- og miljøspørsmål. Gjennom kronikker og intervjuer har han de siste årene særlig belyst hvordan klimakrisen utfordrer både rettsstaten og den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom politikk og domstoler.

Kvelden arrangeres av Drammen kirkeforum i samarbeid med Besteforeldrenes klimaaksjon som en del av Klimafestivalen §112 i 2026.
Det blir kulturinnslag og anledning til spørsmål og kommentarer etter Gravers foredrag.