Om

Foredrag ved Eirik Vassenden: Ethvert forsøk på å kartlegge et så bevegelig terreng som samtidspoesien er dømt til å bomme eller miste noe av syne, og i dette foredraget vil Vassengen ta utgangspunkt i en hypotese han selv har fremmet om at den norske samtidspoesien er preget av selvbiografiske fortellinger. Men kanskje er denne diagnosen allerede utdatert, og kanskje må det et helt annet språk enn kritikkens eget oppheng i f.eks. «virkelighetslitteraturen" til for å beskrive det som foregår i poesien?